NRK Meny
Normal

– Det er flere i trafikken som ikke burde vært der

Bilførere med alvorlige psykiske lidelser får beholde førerkortet. Helsedirektoratet mener at dette skjer fordi mange psykologer ikke følger rutinene.

Linda Øye.

Linda Øye forteller at hun lar bilen stå når hun er dårlig.

Foto: Henrik Bøe/Erik Waage / NRK

Bente Moe.

Bente Moe mener psykologer møter mange som ikke fyller kravene til å kunne kjøre bil.

Foto: Henrik Bøe/Erik Waage / NRK

I fjor fikk fylkesmennene bare 112 meldinger fra psykologer om pasienter som ikke er skikket til å kjøre bil.

Mye tyder på at et høyt antall bilførere med alvorlige psykiske lidelser, kjører på norske veier hver dag.

– Mørketall

Statistikk fra Helsedirektoratet viser at psykologer sjelden melder fra om pasienter som ikke burde kjøre bil.

Helsedirektoratet mener derfor det er mørketall.

– 112 saker er ikke så veldig mye. Det er mange kliniske psykologer og vi tror de møter mange personer som kanskje ikke lenger oppfyller helsekravene for å kjøre bil, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Bente Moe til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Linda Øye.

Linda Øye er glad hun har førerkort.

Foto: Henrik Bøe/Erik Waage / NRK

– Kjører ikke når jeg er dårlig

Linda Øye har en bipolar psykisk lidelse som gjør at hun til tider er for syk til å kjøre bil.

– Jeg kjører ikke bil når jeg er dårlig, ikke når jeg begynner å bli dårlig heller. Jeg tror ikke det hadde gått så bra, sier hun.

Øye er avhengig av bilen.

– Hadde jeg ikke hatt førerkortet hadde jeg ikke kommet meg på jobb, sier hun.

Derfor er hun redd reglene i framtiden vil bli praktisert for strengt.

– Har ikke vært tilstrekkelig klart

Anne-Kristine Schanche.

Anne-Kristine Schanche sier at det jobbes for å gjøre retningslinjene klarere for psykologer.

Foto: Henrik Bøe/Erik Waage / NRK

Psykologene tar beskjeden fra Helsedirektoratet om at det er for få innrapporteringer, seriøst.

Psykolog Anne-Kristine Schanche er enig med Helsedirektoratet i at psykologer for sjelden melder fra om pasienter som ikke er kjøredyktige.

– Det har ikke vært tilstrekkelig klart hvordan meldeplikten skal tolkes og forstås, i hvertfall ikke blant psykologer. Det gjør at vi må påregne at det er en underrapportering, sier sjefspsykolog ved Sunnaas sykehus Anne-Kristine Schanche.

Psykologene jobber derfor med å gjøre retningslinjene klarere for psykologer.

– Dessuten prøver vi å beskrive en rekke sykdommer og tilstander, og hvordan vi mener at disse ulike diagnosegruppene skal vurderes, sier Schanche.

– Må ikke reagere ved psykiske lidelser

Sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen, sier at det er psykisk syke personer i trafikken som ikke burde vært der. Og at det som oftest ikke blir oppdaget før etter ulykken har skjedd.

– Kjører du på medisiner som du ikke skal kjøre på, må det reageres, kjører du etter å ha drukket alkohol, må det reageres, men det skal ikke reageres om du har en psykisk lidelse, mener Linda Øye.