– Jeg tror kravene bare blir høyere og høyere

Finansrådgiver Kamilla Elise Holt Utheim (30) føler hun må forberede seg på vanskeligere tider i jobbmarkedet. Hun er langt fra alene.

Kamilla Elise Holt Utheim

SKOR SEG FOR FREMTIDEN MED MASTER: Finansrådgiver Kamilla Elise Holt Utheim (30) valgte å gå tilbake til skolebenken.

Foto: Guro Hatlo / NRK

Stadig flere med lang fartstid i arbeidsmarkedet velger å gå tilbake til skolebenken for å ta en mastergrad. Mange føler de må holde tritt med de unge, som ofte debuterer i arbeidslivet med en mastergrad i skolesekken.

– Det blir nok ikke enklere å få seg jobb i fremtiden, så ved at man har litt mer kjøtt på beinet, stiller man mer på samme nivå som de som kommer etter. Jeg tror kravene bare blir høyere og høyere i samfunnet vårt, sier Kamilla Elise Holt Utheim.

30-åringen jobber som finansrådgiver i DnB på syvende året, og har valgt å ta en Executive Master på BI. Hun tror en mastergrad på CV-en kan være med på å sikre henne en plass i et fremtidig jobbmarked.

– Det er jo skrekkelig mange flinke folk. Da kan kanskje en mastergrad være tunga på vektskåla. Da har man litt ekstra utdanning og litt ekstra å slå i bordet med, sier Utheim.

– Utdanningsrevolusjon

Antall mastergradstudenter over 35 år har økt med over 60 prosent de siste 6 årene ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Stabs- og kommunikasjonssjef ved Universitetet i Sørøst-Norge, Per Eirik Lund, mener det har skjedd en utdanningsrevolusjon i Norge de siste årene.

Per Eirik Lund

STØRRE PRESS: Per Eirik Lund ved USN skjønner at eldre arbeidstakere føler seg presset til å ta mer utdanning.

Foto: Guro Hatlo / NRK

– Tidligere var høyere utdanning et elitefenomen forbeholdt de få. Nå har høyere utdanning blitt et massefenomen hvor studentene i ganske stor grad kan bevege seg rundt som kunder, sier Lund.

Han kan skjønne hvorfor Utheim og andre med flere års arbeidserfaring tar en mastergrad. Samfunnet er i en rivende utvikling, og det må vi bare forholde oss til, mener han.

Flere eldre velger å ta mastergrad

SINK OR SWIM: Stadig flere tar mastergrad. Høyere utdanning var før et elitefenomen, nå har det blitt et massefenomen, ifølge Per Eirik Lund ved USN.

Foto: Guro Hatlo / NRK

– Det er en litt sånn «sink or swim»-situasjon. Så at mange eldre arbeidstakere som kanskje ikke har mye utdanning føler seg pressa, har jeg forståelse for.

Mener mastergradstittelen er overvurdert

Seniorrådgiver i seleksjon og utvikling i rekrutteringsfirmaet Positiv kompetanse, Roar Dons, har registrert at arbeidsgivere har blitt mer opptatt av mastergradstittelen på CV-en.

– Det kan se bra ut på papiret. Hvis man har master, er det liksom en demonstrasjon av at du har fått til noe, og da blir det en slags garanti for at dette må være bra. Og det er jo der vi vil si at det ikke nødvendigvis er en garanti, sier Dons.

Roar Dons

FÅTT FOR MYE MAKT: Roar Dons i Positiv kompetanse synes arbeidsgivere har blitt mer opptatt av å ansette folk med mastergradstitler.

Foto: Guro Hatlo / NRK

Han synes ikke det er bra at en mastergrad bestemmer om du får bli på en arbeidsplass eller ikke ved for eksempel en nedbemanning.

– Det er i så fall veldig trist at det skal være slik, for det er ikke nødvendigvis den med master som er best skikket til å gjøre akkurat den jobben som denne bedriften vil at du skal gjøre.

– Har mastergraden fått for mye makt?

– Ja, jeg tenker at for mange så har den fått for mye makt. Vi som driver med rekruttering ser jo at det er andre faktorer som er viktig i en ansettelsesprosess. Personlighet og motivasjon er to veldig sentrale faktorer, som egentlig utkonkurrerer mastergraden.

Mangfold er viktig

Utheim er selv strålende fornøyd med sitt valg om og ta en mastergrad, men hun håper ikke at arbeidsgivere kun leter etter mastergradstittelen på CV-ene de får inn.

– Jeg håper vi får et samfunn der alle inkluderes uavhengig om de har master eller ikke, hvor arbeidserfaring også spiller en rolle, for jeg ser jo hos oss at det er kjempeviktig å ha det mangfoldet, sier hun.