Hans Inge Rønningen sto med kniven i hånda

Rønningen, som er tidligere trommis i rockebandet Plumbo, slet med alvorlige tvangslidelser og angst.

– Jeg kunne vært død om jeg ikke hadde fått hjelp, sier han.

Rønningen valgte å komme ut av angstskapet. Han oppsøke hjelp og snakket åpent om utfordringene han hadde – det ble redningen.

Les også:

• Derfor begår noen selvmord
• Hvordan forebygge selvmord blant eldre?

– Trodde hasjen skulle ta meg

Hjemme hos Rønningen henger det tegninger fra datteren på veggen. Fuglen Rocky holder oss med selskap, han smiler og er blid og ute skinner solen, men han har en mørkere fortid. For det har ikke alltid vært like lett for den tidligere trommisen.

– Jeg har stått med kniven i hånda et par ganger, og planlagt mange ganger. Jeg har rispet meg, men det har vært noe som har holdt meg igjen, sier han.

Det hele begynte med at han utforsket hasj, og senere fikk et angstanfall.

– Da ballet det på seg og jeg ble redd for å få et nytt anfall, sier han.

– Jeg var redd for alt med narkotika. Jeg trodde jeg ble rusa av å ta på en dør som en narkoman hadde tatt i. Så jeg på TV fra Roskilde, måtte jeg gå å gjemme meg, for jeg trodde hasjen skulle komme ut av TV-en og ta meg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dette begynte tidlig på 90-tallet og herfra utviklet angsten seg. Det skulle gå mange år før han fikk den livsviktige hjelpen. Først da han i 2006 kontaktet fastlegen, kom han i behandling.

Etter syv år i rockebandet Plumbo, måtte han i 2012 bryte med bandet. Da fikk han et sammenbrudd som han måtte ta tak i.

Etter denne episoden forteller Rønningen at han har fått god oppfølging gjennom psykolog og eksponeringsterapi.

Det har gitt ham de verktøyene han trengte til å komme ut av tvangslidelsen.

Håper på å hjelpe andre

– Det er hjelp å få. Når man er så langt nede som man kommer, er det jo bare en vei og det er oppover. Men man må være ærlig med seg selv og menneskene rundt, da er veien til å få hjelp enklere, forteller han.

Rønningen er åpen om plagene sine for å hjelpe andre i samme situasjon.

– Etter at jeg sto frem i media, er det flere som har kontaktet meg og sagt at «Når en så tøff type deg sliter, turte jeg også å oppsøke hjelp». Da blir jeg utrolig glad, sier han.

– Menn lider i stillhet

Rådgiver i Reform ressurssenter for menn, Live Mehlum, mener det kan være mange grunner til at flere menn enn kvinner velger å begå selvmord.

Hun tror en av årsakene er at menn lider i stillhet.

– Det er ofte komplisert å skjønne hvorfor, men vi ser at det er mange menn som sliter med ensomhet. De har kanskje ikke så stort sosialt nettverk og derfor blir de sårbare når det skjer større livskriser, forteller Mehlum.

Hun påpeker at menn oftere enn kvinner lykkes i selvmordsforsøket sine.

Det er mange kvinner som forsøker å ta selvmord, men som ikke kommer med i statistikken fordi de ikke har klart det.

Gamle rollemønstre

Lokallagsleder i Mental Helse Tønsberg, Turid Bakken, mener at det ikke finnes noe som er så ille at det er verdt sitt eget liv.

Hun tror grunnen til at flere menn enn kvinner velger å begå selvmord, henger sammen med gamle kjønnsrollemønstre.

– Vi skal ikke så langt tilbake til tiden der gutter ikke skulle gråte. Store menn skal være store og sterke, dessverre henger det mye igjen at menn skal ikke være triste, forteller Bakken.

Hun påpeker at vi går i riktig retning og at det blir mer åpenhet rundt psykisk helse, men at vi er langt fra der vi burde være.

– Jeg ser lyst på fremtiden

Hans Inge Rønningen inviterer NRK med på en av sine korte spaserturer. Utsiktspunktet, bare 500 meter fra der han bor, har vært rom for tanker og følelser. Solen stråler i ansiktet og vinden slår hardt. Blikket er vendt ut over havet.

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Jeg gleder meg til fremtiden. Nå kommer sommeren, da blir det camping og glade unger. Så har jeg noen spennende prosjekter på gang. Jeg må bare holde meg i den formen jeg er nå, forteller han.

– Det er litt rart å si det, men nå ser jeg lyst på fremtiden.