Hverdagslige ting tar mer krefter enn det gjorde før, men med litt hjelp står både kokosboller og kaffe på bordet hjemme i stua til Lena Solberg i Larvik. Store vinduer i stua gjør rommet lyst og innbydende.
– Du får gjerne en kaffekopp, men da må du lage den selv, sier Lena med et smil. Latteren sitter løst.
Sprek, aktiv, mye energi, slik beskriver Lena seg selv. Utdannet innen datateknikk fikk hun drømmejobben som driftsingeniør hos NetCom, sier hun til Allers som først omtalte saken.
– Rett etter jeg var ferdig med høgskolen, var jeg heldig å få jobb hos NetCom, sier Lena, og forteller at hun i denne jobben var både høyt og lavt og elsket utfordringene som fulgte. Hun fikk være mye ute og på farten, noe hun satte pris på.
- Les også:
Fikk livet snudd på hodet
Lena har alltid satt pris på naturen. Høsten 2010 drar hun på tur med datteren. Da merker hun for første gang noe ikke stemmer. Kroppen fungerer ikke som den skal.
– Farten ble redusert, og etter hvert fikk jeg store smerter og svekkelser i blant annet håndleddene.
Lena må også sove middag, noe hun aldri har trengt før. Kroppen er sliten, og hun skjønner at noe ikke er som det skal og ringer legen. Det blir starten på en lang utredning.
Lena blir utredet på sykehuset. Selv tror hun at det er Borrelia. Da hun får vite at det er ALS blir hun først lettet. Hun kjenner ikke sykdommen, men hun har i alle fall fått et svar. Nå kan legene gjøre henne frisk.
– Da jeg skjønte at det var en diagnose som det ikke var noe å gjøre med, tenkte jeg ok, da må jeg vel leve med det.
- Les også:
LEVENDE LYS: Lena Solberg er flink til å sette pris på de små tingene i livet. Å pynte stuebordet i Larvik med levende lys er en av hverdagsgledene.
Foto: Anne Melsom Bjerke / NRKSkal være i datterens konfirmasjon
Lena tar sykdommen som nok en utfordring, men tankene går stadig til familien, som må leve med sykdommen hennes og med tanken på at hun en dag ikke vil være der for døtrene sine.
– Jeg er ikke sint, men veldig skuffet over alt det jeg ville ha opplevd. Spesielt det å være der for jentene mine, sier hun med klump i halsen.
Selv om Lena lever med en alvorlig sykdom er smilet og latteren aldri langt unna. Livsglede og kamplyst har hun mye av, for Lena skal være med å oppleve at datteren blir konfirmert. Alt etter det blir en bonus, sier hun.
– Det er et mål jeg vet at jeg kommer til å klare.
