Slik begynner et leserinnlegg i Sandefjords Blad i dag. Dette er skrevet av Mona Windvik.
– Jeg har tenkt på å skrive dette lenge. Det å komme ny og singel til Sandefjord er en greie som man ikke snakker høyt om, forteller Windvik som nå altså har fortalt det til alle.
Null nettverk
I leserinnlegget skriver Windvik at hun har null nettverk og nesten ingen tilknytning til byen.
– Her tenker jeg på venner og det kollegiale nettverket. Jeg har en tante og en onkel i byen, og det er jeg veldig glad for. Men alt det andre har jeg ikke.
Windvik jobber som manusforfatter på teatermanus, og dette gjør hun på en PC hjemmefra. Hun går heller ikke ut på utesteder, og er ikke med i noen foreninger. Hun har med andre ord ikke gjort det så enkelt for seg selv.
– Jeg har vært med på Peter Pan i Kodal, og det var veldig artig. For et bein innenfor prøver man selvfølgelig å få, men nå har jeg bodd her i to år og det er nå jeg begynner å få sjansen til å bli kjent med noen, forteller hun.
Gir ikke Sandefjord all skyld
– Jeg har snakket med flere innflyttere som sier det samme som meg. Det var vel kanskje derfor jeg turte å skrive innlegget. Hvis man ikke har tilknytning til byen eller et navn folk kjenner, så må man starte fra scratch. Det er ikke enkelt, sier hun. Det er likevel ikke bare denne byen hun mener det er vanskelig å være ny i.
– Jeg har bodd på mange forskjellige steder, og det er vanskelig overalt. De andre stedene har jeg derimot ikke vært alene, og da er det helt annerledes.
Hør hvordan responsen på leserinnlegget har vært:
