Hopp til innhold

– Idretten har behov for konfliktrådet

Bjørn Lauritzen i Vestfold idrettskrets mener idrettslagene bør løse personkonflikter og saker med provoserte fedre i konfliktrådet.

Totball illustrasjon

Bjørn Lauritzen, leder i Vestfold idrettkrets, mener lag i Vestfold har behov for å løse saker i konfliktrådet. Han tror svært få medlemmer i lagene vet om denne muligheten.

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX.COM

Konfliktrådet er en statlig, gratis tjeneste som tilbyr mekling mellom parter både i sivile saker og straffesaker. Partene som løser tvister her unngår å bli dratt inn i rettsapparatet, noe som ofte kan bli dyrt, ta lang tid og være mer belastende.

Bjørn Lauritzen, leder i Vestfold idrettkrets, tror at idrettslagene i fylket ikke er klar over muligheten for å løse tvister i konfliktrådet.

Jeg vil gjøre medlemmene mer oppmersomme på dette. I idrettslag vil det alltid oppstå konflikter av ulike slag. Dette dreier seg gjerne om konflikter mellom personer, for eksempel mellom en trener og en far. Det er også enkelte underslagssaker. I tiden etter at en person har anmeldt en annen for dette, kan disse ha problemer med å forholde seg til hverandre. I slike tilfeller er konfliktrådet et veldig godt alternativ. Også i tilfeller der sakene ellers hadde havnet i rettsapparatet, sier han til NRK.no.

Behov for en tredjepart

Bjørn Lauritzen

Bjørn Lauritzen sier det alltid vil oppstå en del konflikter i idrettlag. De siste årene har han sett at flere og flere medlemmer har tatt dette ut på sosiale medier.

Foto: PRIVAT

Svein Roppestad, leder av konfliktrådet i Vestfold, bekrefter at de svært sjelden blir kontaktet av idrettslag.

– Tilfeller fra idretten som særlig er aktuelle for oss, er når ting tilspisser seg mellom spillere, foreldre og klubb eller internt i en foreldregruppe. I slike saker setter partene seg seg sjeldent ned for å høre på hva den andre har å si, og for å prøve å komme fram til en løsning, sier han.

Roppestad er glad for initiativet fra Vestfold idrettskrets.

– Vi har faktisk tenkt på å opplyse idretten mer om muligheten til å benytte seg av oss, men har ikke fått gjort det. Jeg har selv levd et langt liv i en fotballklubb, og ser at det stadig oppstår konflikter der det hadde vært behov for at en uavhengig tredjepart sørget for dialog mellom partene.

Konfliktrådet har en lav terskel for å ta imot saker, og ifølge Roppestad er andelen saker som løser seg svært høy.

I fjor kom partene fram til en avtale i 93- 94 prosent av sakene i konfliktrådet i Vestfold. Slik har det vært også de siste årene, sier han.

Suksess i Oslo og Akershus

Vestfold idrettskrets har 75.000 medlemmer, og er i vekst.

– Derfor kan man si at det har blitt noe mer konflikter i lagene de siste årene. Jeg ser særlig en tendens til at medlemmene tar ut mer og mer av uenighetene sine på sosiale medier. Da er gjerne ikke saklighetsnivået så høyt, sier Lauritzen.

Han viser til at konfliktrådet i Oslo og Akershus har begynt å jobbe en del med lokale idrettslag. Det bekrefter leder av konfliktrådet Helene Støversten.

– Vårt inntrykk er at flere og flere idrettslagmedlemmer har kontaktet oss de siste årene, men jeg har ikke tall på dette. Mange av disse sakene kunne ellers ha havnet i rettsapparatet, sier hun.

Ifølge Støversten dreier sakene seg gjerne om personkonflikter.

– For eksempel om stygg ordbruk på banen og handlinger som nesten kan betegnes som voldelige. Vi mekler også i en del konflikter mellom trenere og foreldre. Årsaken til at flere idrettlag har begynt å benytte konfliktrådet, tror jeg rett og slett er fordi de har blitt mer oppmerksomme på oss, sier Støversten.

Hun synes det er strålende at flere idrettsmennesker har begynt å kontakte dem.

– Da blir konfliktene løst så tidlig som mulig, og partene unngår en belastende runde i rettsapparatet. Partene kommer til en løsning i rundt 90 prosent av disse sakene.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark