Hopp til innhold

Mener elevene lærer mer på denne måten

Renate Lindhovd bruker utkledning og skuespill når elevene skal lære noe nytt. – Det gjør hun lurt i, mener høyskolelektor Fride Lindstøl.

Renate Lindhovd med blå, hvit og rød parykk.

UHØYTIDELIG: Renate Lindhovd tror at det lønner seg for både lærer og elever å ta seg selv lite høytidelig.

Foto: Helena Rønning / NRK

Elevene i 7. klasse på Galleberg skole i Sande skulle lære om Vasco da Gama da NRK var på besøk.

Renate Lindhovd

DRAMA: Lærer Renate Lindhovd er spes.ped. lærer og lærer i mat og helse. Hun har ingen dramautdannelse, men bruker enkel drama i sin undervisning.

Foto: Helena Rønning / NRK

De hadde lest om mannen som fant sjøveien til India, i lekse på forhånd.

Da de så den blå bagen med parykker, visste 12-åringene at det var tid for ny kunnskap.

– Ekstra gøy

– Det er jo alltid litt ekstra gøy å ha på seg en parykk når vi skal ha om historiske personer, smiler Renate Lindhovd.

Da hun startet som lærer, brukte hun skuespill i undervisningen. I ettertid har elevene fortalt hvor mye glede det ga dem.

– Det er ting jeg har glemt for lengst, men det sier meg hvor mye det egentlig betyr for elever og kanskje særlig for dem som ikke er så glade i lese i en bok, sier Lindhovd.

Dramaforløp på Galleberg skole

KAPPE OG PARYKK: Elevene er med på improvisere leksa til. Her ser du Vasco da Gama med mørk parykk og fløyelskappe.

Foto: Helena Rønning / NRK

Ser rare ut – det er bra

I klassen som skulle lære om Vasco da Gama, fikk alle elevene utdelt parykker og roller.

Følgende historie utspiller seg i klasserommet:

«Mannskapet» har fått skjørbuk og ligger og oier seg på gulvet.

Når flåten med oppdagelsesreisende kommer hjem igjen til Portugal, er over halvparten av mannskapet døde. Vasco da Gama blir kongens rådgiver, før elevene finner plassene sine.

– Det blir mye humor og latter under slike små dramatiseringer, men jeg har oppdaget med en gang elevene begynner å le, så husker de også mye bedre. Latteren er en katalysator for læring og nysgjerrighet til stoffet, mener Lindhovd.

Håret aktiverer hodet

Fride Lindstøl

UTDANNING: Fride Lindstøl er høyskolelektor ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Hun mener lærerutdanningen dreier seg i mindre grad om å styrke lærernes formidlingsevne nå enn før.

Foto: Privat

På Høyskolen i Buskerud og Vestfold sitter lektor i drama Fride Lindstøl og klapper.

Hun tror denne metoden gjør at elevene får en god konkretisering av stoffet de skal lære.

– Dette handler ikke bare om at læreren er artig og at dette er morsomt. Det handler også om de andre kunnskapsformene som er knyttet til dette, som å huske bedre, samarbeide, kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. Det har vi solid internasjonal forskning på, sier hun.

Eline Hauger

GØY: Eline Haguer synes det å ha små dramatiseringer er gøy og gjør at hun lærer med hele seg, ikke bare med øyne og ører.

Foto: Helena Rønning / NRK

Lindstøl mener det å le og ha humor sammen gjør noe positivt med læringsmiljøet

– Det kan gjøre at elevene ikke må være så kontrollerte hele tiden, og gjøre at de tør å bryte noen grenser og kanskje åpne for bedre samtaler, i klassen, sier hun.

Funker for klassen

– Det funker for meg og for klassen, sier Eline Hauger.

Hun sitter på bakerste rad og har vært på med parykk-undervisningen et par år.

– Jeg føler at jeg opplever stoffet og ikke bare får høre om det, sier hun.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark