Elevene i 7. klasse på Galleberg skole i Sande skulle lære om Vasco da Gama da NRK var på besøk.
De hadde lest om mannen som fant sjøveien til India, i lekse på forhånd.
Da de så den blå bagen med parykker, visste 12-åringene at det var tid for ny kunnskap.
- Les også:
– Ekstra gøy
– Det er jo alltid litt ekstra gøy å ha på seg en parykk når vi skal ha om historiske personer, smiler Renate Lindhovd.
Da hun startet som lærer, brukte hun skuespill i undervisningen. I ettertid har elevene fortalt hvor mye glede det ga dem.
– Det er ting jeg har glemt for lengst, men det sier meg hvor mye det egentlig betyr for elever og kanskje særlig for dem som ikke er så glade i lese i en bok, sier Lindhovd.
- Les også:
Ser rare ut – det er bra
I klassen som skulle lære om Vasco da Gama, fikk alle elevene utdelt parykker og roller.
Følgende historie utspiller seg i klasserommet:
«Mannskapet» har fått skjørbuk og ligger og oier seg på gulvet.
Når flåten med oppdagelsesreisende kommer hjem igjen til Portugal, er over halvparten av mannskapet døde. Vasco da Gama blir kongens rådgiver, før elevene finner plassene sine.
– Det blir mye humor og latter under slike små dramatiseringer, men jeg har oppdaget med en gang elevene begynner å le, så husker de også mye bedre. Latteren er en katalysator for læring og nysgjerrighet til stoffet, mener Lindhovd.
Håret aktiverer hodet
På Høyskolen i Buskerud og Vestfold sitter lektor i drama Fride Lindstøl og klapper.
Hun tror denne metoden gjør at elevene får en god konkretisering av stoffet de skal lære.
– Dette handler ikke bare om at læreren er artig og at dette er morsomt. Det handler også om de andre kunnskapsformene som er knyttet til dette, som å huske bedre, samarbeide, kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. Det har vi solid internasjonal forskning på, sier hun.
Lindstøl mener det å le og ha humor sammen gjør noe positivt med læringsmiljøet
– Det kan gjøre at elevene ikke må være så kontrollerte hele tiden, og gjøre at de tør å bryte noen grenser og kanskje åpne for bedre samtaler, i klassen, sier hun.
Funker for klassen
– Det funker for meg og for klassen, sier Eline Hauger.
Hun sitter på bakerste rad og har vært på med parykk-undervisningen et par år.
– Jeg føler at jeg opplever stoffet og ikke bare får høre om det, sier hun.