NRK Meny
Normal

– Har fått høre at jeg er ubrukelig

Renate Lilleaas Mathisen etterlyser et mer inkluderende Norge.

Renate Lilleaas Mathisen

Hun har blant annet blitt kalt haltepink, pukkelrygg, krøpling og evneveik. Nå står Renate Lilleaas Mathisen frem og håper på et mindre fordomsfullt og mer inkluderende Norge.

Foto: Rune Christoffer Holm / NRK

– Jeg opplever nesten hver dag at folk er kritiske til meg og hvordan jeg er, sier Renate Lilleaas Mathisen til NRK.no.

I dagens Tønsbergs Blad har hun en kommentar på trykk, under tittelen «– Vi diskrimineres daglig»

Renate bruker til daglig krykker, men må ofte også ta i bruk rullestol, fordi hun har problemer med å bevege seg.

Har blitt kalt evneveik

Og daglig må hun tåle betegnelser som haltepink, pukkelrygg, krøpling, invalid og ufør.

Ofte kan jeg bli så lei meg eller motløs at jeg ikke klarer å si noen ting.

Renate Lilleaas Mathisen

– Det er sårende, sier Mathisen.

Hun forteller at betegnelsen kan komme fra hvem som helst.

– Ja, det kan jo faktisk være folk som kjenner meg. Og ukjente da. Som ikke tror jeg har noe liv og ikke duger til noe. At jeg er evneveik.

– Evneveik?

– Ja, det har jeg også fått høre. At jeg er helt ubrukelig. Det er virkelig sårende, sier Mathisen.

Les også:

Vil gjerne få med seg 17. mai-toget

Hun snakker ikke om noen enkeltepisoder, men sier at hun for eksempel på konserter gjerne blir spurt om hva hun gjør der i rullestol, og om hun ikke burde holdt seg hjemme.

Alle må bli sett og respektert for den man er.

Renate Lilleaas Mathisen

Selv på nasjonaldagen blir hun utsatt for dette.

– Jeg prøver jo å få med meg 17. mai-toget. Det er jo sosialt. Da hender det at folk stiller seg rett foran meg, og da ser jeg jo ikke noe. Da får jeg jo lyst til å gå hjem, for jeg føler at jeg ikke har noe der å gjøre, sier Mathisen og legger til:

– Og hvis jeg konfronterer folk med det, så får jeg bare høre at det ikke er så farlig fordi jeg sitter i rullestol.

– Hva gjør du i slike situasjoner?

– Jeg prøver å spørre høflig. Men ofte kan jeg bli så lei meg eller motløs at jeg ikke klarer å si noen ting. Og da blir det jo til at jeg sitter der og samtykker til at det de sier er rett, men det er det jo ikke.

Les også:

Ønsker mer inkludering

Hun opplever også ofte at folk snakker over hodet hennes, og henvender seg til andre rundt henne. Nå håper hun at leserinnlegget skal få folk til å åpne øynene. Mindre fordomsfulle, mer inkluderende.

– Jeg blir rett og slett lei meg av at man kan være sånn mot hverandre. For alle er i mine øyne like mye verdt. Enten det er rullestol, krykker eller hva det er. Alle må bli sett og respektert for den man er, avslutter Mathisen.