– Det er tragisk

– Flere steder langs fylkesvei 40 i Lardal kan du ikke se Lågen for bare løvtrær og kratt, sier Knut Hansejordet.

Han mener vegetasjonen gjør at bilister vanskeligere oppdager elg som krysser veien, og at trærne gir bilistene mindre sikt.

– Det er mye man ikke kan se nå, som man så for ti år siden, sier han. – Utsikt, sikt til Lågen og sikt til hus blir borte dag for dag.

– Hvis vi får en skikkelig vinter med masse kram snø som legger seg på trærne, så legger vegetasjonen seg ut i veien og da er det i alle fall et trafikksikkerhetsproblem, legger han til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Samarbeidsprosjekt

Gårdbrukeren i Lardal ser utover deler av Lågendalen fra gården sin. Han var med å rydde langs fylkesvei 40, fra grensen til Telemark til Brufoss i Lardal, for sju -åtte år siden. Dette var et samarbeidsprosjekt som fikk økonomisk støtte.

– Blant annet var grunneiere, kommunen og Vegvesenet med, forteller han.

På natta var tre-fire mann ute med hogstmaskiner og fjernet vegetasjon langs fylkesveien. Men nå kan Hansejordet konstatere at trær, busker og kratt har vokst opp igjen, som ved svingen fire kilometer sør for Svarstad sentrum. Der står løvtrær og busker i en skråning ned mot jordet.

– Nå har det grodd opp igjen. Det som tidligere var en grei veistrekning hvor det var kurant og trafikksikkert å kjøre forbi, er nå en strekning der siktområdene er adskillig innskrenket. Også passasjerer som normalt har sett en fantastisk utsikt til den flotte dalen vår, ser nå bare rett inn i skogen, sier Hansejordet.

– Hva syns du om det?

– Jeg syns det er tragisk. Det hadde vært mye triveligere om det hadde vært så åpent som det en gang var.

– Vanskelig å plassere skyld

Det er flere grunner til at det gror igjen i Norge. Det har blitt færre husdyr som beiter i daler og områder det er vanskelig å komme til. Varmere og våtere klima fører til at det gror fortere – og grunneiere som lar løvskog og kratt stå.

– Det er vanskelig å plassere noe skyld. Naturen går sin gang. Det gror og gror, og da er det vi som forvalter dette som ikke er flinke nok til å holde vegetasjonen nede. Det være seg grunneiere, vegvesenet og andre, men det er et økonomisk spørsmål, enkelt og greit, sier Hansejordet.

Fungerende avdelingsleder Bjørn Harald Sti i Statens vegvesen i Vestfold sier at de rydder seks meter på hver side av fylkesvei 40 i Lågendalen hver vår. I tillegg rydder de en meter langs veien hver høst. Men nå skal de se nærmere på områder langs fylkesvei 40 hvor de ikke er fornøyd med sikten. For også de har registrert at trær har vokst seg større siden ryddeprosjektet for sju-åtte år siden.

– Trærne har blitt høyere og bredere, og enkelte steder lener de seg nok litt utover mot veien. Det må vi se på, sier Sti.

Han synes imidlertid vegvesenet gjør en god ryddejobb langs fylkesvei 40.

– Sør for Steinsholt har vi hatt et stort prosjekt nå. Vi har også forsøkt, etter beste evne, å rydde hele strekningen for øvrig.

– Økonomisk fordel for alle

Knut Hansejordet innrømmer at han som grunneier ikke fjerner kratt langs veien.

– Jeg er ikke flink til det. Jeg hogger litt ved til eget bruk, men tømmerdrift foregår ikke på de områdene rett inntil veien.

– Hva mener du er løsningen?

– Jeg har et håp om at det en vakker dag skal bli økonomi i å utnytte den energien som faktisk er i den skogen som vokser. Ikke bare i gran og den type ved og tømmer, men annet såkalt grot, altså mindreverdig virke som kan utnyttes til en økonomisk fordel for alle.