NRK Meny
Normal

– Et utdøende håndverk

Dagens hus har et livsløp på 40–60 år, men det finnes faktisk også hus som har livsløp på opp til 600 år. Laftede hus forurenser mindre og kan kombineres med moderne arkitektur.

Laftekurs

TRADISJON: Henning Olstad, Nils Eivind Bjørnerud, Hans Jacob Peters og Nuttert Vlieger lafter på tradisjonelt vis.

Foto: Karin Grønn Madshus / NRK

– Dette er det mest miljøvennlige som finnes. Det finnes ikke et hus i verden som har større CO₂-opptak enn et tømmerhus, sier tømrer og håndverker Henning Olstad.

Han reiser rundt i hele landet for å lære bort kunsten å lafte. Denne gangen holder han kurs i de dype skoger i Re. Han mener det er viktig å lære bort kunnskapen.

– For det første er laftehus verdens mest miljøvennlige hus. Det har en levetid som er 10–20 ganger lenger enn et konvensjonelt hus, så byggekostnaden blir veldig lav om du har en viss horisont på kostnadsbildet. Samtidig er det et utdøende håndverk, så det er viktig å spre kunnskap om det.

– Godt og varmt

Olstad peker på flere grunner til at man bør velge tømmerhus.

– Det er godt og varmt hele året. Veggene er homogene så de holder godt på varmen.

Gjennom en uke har ti kursdeltakere deltatt på kurset i forskjellig lafteteknikk. Nils Eivind Bjørnerud er nybegynner i faget. Han forteller at kurset er svært inspirerende.

– Det er veldig lærerikt. Jeg har en drøm om å bli en av dem som bærer tradisjonen videre, sier han.

Nuttert Vlieger kommer fra Nederland. Etter å ha bodd flere år i Norge har han fattet stor interesse for lafting. Som tømrer ønsker han å jobbe mer med tradisjonell bygging. Han vil også lære bort lafteteknikken i hjemlandet.

– Jeg er veldig interessert i gamle byggemetoder og det er nesten ingen kunnskap om det i Nederland.

Forskjellige metoder

Gjennom historien har utbredelsen av laftede hus gått i bølger.

– Rett etter krigen kom standardiseringssystemet fra Amerika hit i forbindelse med gjenoppbyggingen etter krigen. Da hadde vi mange generasjoner hvor det ikke ble laftet og mye av kunnskapen ble borte. Deretter ble det tatt opp igjen i forbindelse med hyttebygging på 1970-tallet. Men kunnskapen om de virkelig gamle lafteteknikkene har først kommet tilbake nå gjennom forskning, sier Olstad.