– Dyreplageri å sette ut slike fugler

Utsetting av fasan og rapphøns i naturen har fått stor oppmerksomhet etter at NRK fortalte om fugler som døde.

Filmet fasaner i fjor høst – borte da vinteren var over

Hvert år setter en fuglehundklubb ut nye fugler på noen jorder i nærheten gården til Mariann Gulliksen Sand i Vestfold. Etter en stund trekker fuglene mot sjøen og gården hennes.

I mange år har hun fôret og passet på fuglene som kommer. Da vi traff henne i november i fjor, fortalte hun at fuglene likevel som oftest dør i løpet av vinteren. I vår var det klart at ingen overlevde denne gangen.

Dette at fuglene lider og dør, mener ornitologene er dyreplageri. Det forteller rådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

– Alle dyr skal ha god dyrevelferd, dette er det motsatte. Det har ikke klart å etablere seg en stamme uten at det blir satt ut nye fugler hvert år.

Lovlig utsetting av fugl

Fuglehundeiere og klubber over hele Sør-Norge har i mange år satt ut fugler for å trene hunder til konkurranser og jakt.

Praksisen er i år betydelig strammet inn etter en dialog mellom fuglehundklubbene, Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Tidligere ble mange av fuglene satt ut på høsten. Nå må fuglene settes ut på sommeren. Slik skal de kunne tilpasse seg klimaet. Miljødirektoratet har derfor gitt tillatelser til å sette ut flere tusen fugler i sommer.

Fuglehundklubbenes forbund skriver i en uttalelse at de er opptatt av dyrevelferd og balanse i naturmangfoldet. Og at utsetting skjer etter tillatelse og i henhold til regelverket, som på en forsvarlig god måte ivaretar dyrevelferden og naturmangfoldet.

– Forsvarlig

Seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet forsvarer tillatelsene som er gitt.

– Vi har ingen signaler om at denne aktiviteten er brudd på dyrevelferdslovgivingen, sier han.

– Fuglene som settes ut blir ikke skutt, men brukt til trening. Dersom fasan og rapphøns er godt tilpasset norsk natur og klarer seg godt gjennom vinteren – hvorfor må det da settes ut nye fugler hvert år?

– Det er et spørsmål du må ta med dem som søker.

– Men det er dere som har gitt tillatelsen.

– Vi har som sagt ikke noen signaler om at det foregår noen brudd på dyrevelferdsloven. Og det er det vi har lagt til grunn når vi har behandlet søknadene.

Direktoratet og Mattilsynet har likevel bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø om å se nærmere på fuglenes dyrevelferd og hvordan de påvirker naturen.

Kommer komiteen til at utsetting av fasaner og rapphøns er dyreplageri, eller har en negativ påvirkning på naturen, kan direktoratet komme til å slutte å gi tillatelser til utsetting.