– Dagens straffepraksis mot dyrevold er latterlig lav

Vold mot dyr er ett av temaene politimester Rune B. Hansen tar opp i kronikken «Kriminaliteten i Vestfold, i dag og i fremtiden». Den har han skrevet i forbindelse med at går av som politimester over nyttår.

– Straffenivået for grov vold mot dyr er etter mitt syn nesten latterlig lavt. Folk som nærmest har pint i hjel valper får 30 dagers fengsel. Det hører rett og slett ikke hjemme noe sted, fordi måten vi håndterer grove overtramp mot dyr sier litt om vår etiske standard, sier han til NRK.no.

Hansen mener at Vestfold burde være et pionerdistrikt for å få opp disse straffene. Siri Martinsen, leder av NOAH, er glad for utspillet.

– Det er veldig bra at politiet selv går ut og sier at de ønsker høyere straffer for vold mot dyr. Jeg er helt enig i straffereaksjonene som er vanlige på dette området i dag er altfor lave. Denne straffepraksisen signaliserer til samfunnet om at vold mot dyr ikke er så alvorlig, sier hun til NRK.

I saker som tilsvarer pining av valper, mener Hansen at straffen bør heves til seks–åtte måneders fengsel. Martinsen synes fengsel i ett år er riktig straff for dette, men hun understreker at det er viktig å finne ut av den virkelige intensjonen bak slike handlinger.

Les også:

• – Straffenivået er for lavt

– I en god utvikling

– Dyrevernsloven, som kom i en ny utgave for noen år siden, har utvidet dyrs rettsvern betydelig. Derfor er det en utvikling på gang. Vi er også i en god utvikling i Vestfold, i fjor hadde vi en dom på ett års fengsel for vanskjøtsel av en stor mengde griser. Det kan være til eksempel på hvordan man bør håndtere virkelig alvorlige voldssaker mot dyr, sier Hansen.

Han forteller at politiet et par ganger i året må bryte seg inn i biler for å redde hunder eierne har glemt, eller ikke har tenkt på at kan være i fare.

– I slike tilfeller synes jeg det er god grunn til å reagere med en kraftig bot, som om man begår en trafikkforseelse. Det er kanskje på tide å gi skikkelige bøter også for slike hendelser, for å skjerpe folks oppmerksomhet.

Martinsen mener at særlig straffereaksjonene bør skjerpes mot dem som gjentar svært sadistiske handlinger mot dyr.

– Disse menneskene er gjerne farlige i en videre forstand. Det bør ofte vurderes å gi dem behandling, og sikring utover lovens strengeste strafferamme på tre år, sier han.

Hansen sier at han er opptatt av vold mot dyr blant annet fordi det kom fram mange stygge episoder om dette i sommer.

– Også fordi dette nå blir definert som miljøkriminalitet, noe jeg er veldig opptatt av.

Les også:

• Anmeldt for å ha drept stålormer i egen stue

Åpen for dyrepoliti

Han sier han er åpen for tanken om et eget dyrepoliti i Norge. Nettopp dyrepoliti er den største endringen NOAH ønsker seg på dette feltet.

– Da kunne politiet bygd opp kompetansen om vold mot dyr i mye større grad, og ressurser kunne blitt satt av til etterforsking. Dette er noe politiet selv kan bestemme seg for å opprette, men for at det lettere skal bli en realitet, må også politikerne oppfordre til og sette av ressurser til dette, sier Martinsen.

Hun viser til at etterforskningen til dyrepolitiet i Nederland har ført til at de lettere har fått vite om familievold-saker.

– Vold mot dyr og vold i familien, særlig mot barn, henger sammen. Hvis politiet fokuserer på å oppklare saker om grov vold mot dyr, tror vi det vil bidra til å oppklare familievoldssaker og omvendt, sier Martinsen.

Martinsen sier at NOAH anmeldte rekordmange tilfeller av vold mot dyr i fjor. Det var til sammen 70 anmeldelser.

– Mørketallene er likevel veldig store. Vi ser at folk har blitt flinkere til å tipse om dette.

– Mishandlerne farlige for hele samfunnet

Ifølge Martinsen er det vanlig at vold mot dyr blir straffet med mellom ti og 60 dagers fengselsstraff, eller bøter på 2000- 7000 kroner.

– Det mener vi er for lavt nivå. Det er ikke sjelden nasking fra butikker får høyere straffereaksjoner, sier hun og fortsetter:

– Det mener vi er helt feil, fordi vold mot dyr påfører levende vesener langt større skader.