Ned nesten fem kg på fem dager

I løpet av uka har Jan spist en liten ørret, tre makrell, noen desiliter brenneslesuppe, fiskesuppe, og et par håndfuller med bringebær. Han er helt sikker på at han har gått ned i vekt, for beltet er på innerste hullet og han har vurdert å lage et nytt hull.

• Les også: Derfor er Jan på øya

Det er en spent øyboer som går på vekta fem dager etter at prosjektet begynte. Når tallet lyser mot ham, ser han ikke helt overrasket ut.

– Nei, jeg ble ikke så veldig overrasket. Jeg har jo måttet stramme inn på beltet i løpet av uka, sier Jan.

Vekta viste 82,4 kg på mandag, og fredag ettermiddag stoppet vekten på 77,8 kg. Jan Gulliksen har mistet 4,6 kg på fem dager.

Vi har hatt en vekt-konkurranse gående hele uka, flere hundre har svart. Tre personer tippet helt riktig og får tilsendt en DAB-radio i posten.

Tekniker og altmuligmann Arne Marthinsen har vært med Jan på øya på dagtid, og i ren solidaritet ikke spist særlig mye på dagtid heller.

– Jeg har droppa frokosten og egentlig bare spist pølser til middag, hver dag, ler Arne, som opplyser at han har gått ned 1,5 kg denne uken.

Gleder seg til å komme hjem

De siste nettene har Jan drømt om kjøttkaker og pølser, og ryggen gleder seg også veldig til å komme hjem til senga.

Men alt i alt har det vært en spennende og morsom utfordring.

– Veldig spennende og morsomt. Det har vært rart å være helt alene på en øy, uten båt og mulighet til å komme seg i land, når Arne har reist på ettermiddagene.

I løpet av uka har Jan fått besøk, onsdag kom politiet innom, og på torsdag fikk han storfint besøk fra tre av toppsjefene i NRK som ville se hvordan han hadde det på øya.

– Det har vært overraskende hyggelig å snakke med andre mennesker, sier Jan som setter enda mer pris på de små gledene i livet etter øyuka si.

Han trekker frem torsdagens bringebærfunn og da han dro de første to makrellene på tre minutter mandag kveld som de beste øyeblikkene som øyboer.

– Når jeg fant de bringebærene, da jublet jeg høyt inni meg. Det var et skikkelig løft for humøret. Og da jeg fikk de første to makrellene visste jeg at dette kom til å gå bra.

Han har tatt seg i å snakke til seg selv og han har kjent på både sult og ensomhet i løpet av lange ettermiddager og kvelder alene på øya.

– Det verste har vært å være alene og ikke vite om jeg har mat. Og jeg har jo ikke spist mest denne uka, jeg føler meg rett og slett litt innhol, sier Jan som er veldig spent på hva vekta vil vise når han står på brygga på fastlandet igjen.