– Barn i skilsmissmekling har dempende effekt

De siste fem årene har andelen barn som får være med på den første meklingen femdoblet seg, viser statistikk hos Bufetat region Sør.

Det var Østlands-Posten som først omtalte saken.

Ved å bli involvert kan barna på sett og vis være med på å bestemme sin egen fremtid i større grad. Viktig, mener Anne Lise Skeide Edvardsen, som er fungerende leder av Familievernkontoret i Tønsberg og fagansvarlig for mekling i Bufetat region sør.

– Barnet har en rett til å bli hørt, det vet de også selv. Det er en situasjon som berører dem direkte, de skal kanskje bo i to hjem og da er det viktig å høre deres stemme.

Gir en dempende effekt

Resultatene har vært gode ved å ta med barna. Det blir mindre konflikt.

– Det har en dempende effekt. Vi ser at foreldrene klarer å flytte fokus fra seg selv, til hva som er det beste for barnet og ikke hva som er det beste for den voksne, sier Edvardsen.

Å være med på den første meklingen er noe som blir tilbudt barn mellom syv og 16 år, og er det mindre søsken kan de også få være med.

– Det er ikke en plikt å være med, men de får lov. Til syvende og sist er det foreldrene som bestemmer om barna skal være med, påpeker hun.

BIM-modellen gir resultater

Barna synes ofte det er veldig flott å få være med på meklingen, det viser forskning på den såkalte BIM-modellen, Barn i mekling, som de bruker når de snakker med barn.

– Resultater vi har fått viser at barn synes det er veldig flott å være med på meklingen, og ikke skummelt eller farlig. Jeg tror den modellen gir en trygghet når de kommer til et familievernkontor, sier Edvardsen.

En annen faktor, tror Edvardsen, er at venterom er rustet opp og gjort mer trygt og tilgjengelig for barn med leker og nettbrett.

Barna involveres

BIM-modellen er utviklet slik at barna ikke bare sitter og hører på de voksne prate.

– Familien kommer til første møte sammen, deretter tatt inn til mekler som forteller hva som skjer. Etter det forlater foreldrene rommet og mekler har en samtale med barna, hvor tre spørsmål blir stilt: Hvordan går det? Hva har skjedd? Og hva ønsker du fremover? forklarer Edvardsen.

Dette blir notert ned av mekler, og mange foreldre blir overraska over de tilbakemeldingene de får gjennom denne praten. Men det kan også by på problemer, for eksempel dersom barnet kommer med et ønske som er vanskelig å svelge for en av foreldrene.

– Selv om du har et ønske, så er det ikke sikkert det blir sånn. Det er en viktig presisering vi gir til barna, slik at de ikke får falske forhåpninger. Men det kan være små ting foreldrene kan imøtegå barna med, slik at de får en følelse av å bli hørt.