– Jeg har aldri følt meg så mislykka

Amminga var vondere og gikk dårligere enn Maya Mathiassen var forberedt på da hun ble mor. Mødre som sliter med å gi babyen sin brystmelk har økt risiko for fødselsdepresjon, ifølge eksperter.

Nyfødt

Maya Mathiassens fødsel varte i over et døgn, før det endte med keisersnitt. Her er mor og datter sammen på sykehuset, bare timer etter at Vilde Marie så dagens lys.

Foto: Privat
Maya Mathiassen og Vilde Marie

Vilde Marie har nettopp tatt sine første skritt og nå om dagen er det det eneste som er gøy.

Foto: Thor Arvid Dahl

Maya ser med kjærlighet på datteren sin, Vilde Marie. Hun er fullstendig turbo der hun raser rundt, hun har nettopp tatt sine første skritt og vil bare gå, hele tiden.

De har nettopp kommet hjem, Maya fra jobben i barnehage og Vilde Marie fra dagmammaen sin. Det er bare et år siden hun var et helt ferskt, lite menneske, helt avhengig av mammaen sin.

Men den første tiden som mamma ble ikke helt som Maya hadde drømt om.

– I begynnelsen gikk det greit, syns jeg i hvert fall. Jeg kosa meg. Men jenta mi hang i puppen og jeg ble sår og fikk veldig vondt. Hun fikk aldri nok. Jeg amma, og amma, og amma. Til slutt satt jeg bare apatisk i sofaen, med den såre puppen ute og var bare lei meg, forteller Maya.

Maya har ikke tenkt på seg selv som en med fødselsdepresjon, men når hun ser tilbake på den første måneden i babybobla, skjønner hun at det var mye mer frustrasjon, tårer og følelse av å være mislykket, enn det man tror er normalt.

Hvordan var barseltiden din? Delta i diskusjonen nederst i artikkelen.

– Som piggtråd gjennom puppene

Maya er ikke alene om å ha slitt med amminga. Melissa Røiseland fra Kvinesdal har to barn og har ikke ammet noen av dem. Men hun har prøvd, så blod, svette og tårer har spruta.

For å forberede seg hadde hun lest «alt» som finnes av litteratur, og gjort utallige søk på internett etter informasjon om emnet.

– ”Alle” sier at alle kan amme, at en ikke må gi opp, at det kan ta tid, at det hele vil gå seg til etter hvert. Det de ikke sier er hvor vanskelig det er å høre på sitt sultne barn skrike desperat etter mat, sier Melissa.

Hun hadde hørt at det ville være litt vondt i begynnelsen av ammeperioden, men var ikke forberedt på hvor vondt det faktisk var.

– Det kan kjennes ut som om noen drar piggtråd gjennom puppene dine. Når barnet suger kjennes det i hver fiber i kroppen. Det er ikke den salige lykkefølelsen vi leser om i litteraturen, sier Melissa.

Hun endte opp med gi begge barna sine morsmelkerstatning.

Gir større mulighet for depresjon

Malin Eberhard-Gran

Malin Eberhard-Gran for forsket på hvorfor noen kvinner blir deprimerte etter fødsel.

Foto: Privat

Det er forsket på hvorfor kvinner blir deprimerte etter en fødsel. Resultatene fra en norsk undersøkelse viser en sterk sammenheng mellom lettere fødselsdepresjoner og ammeproblemer. Kvinner som sliter med å få til amminga har fire ganger så høy risiko for å være blant dem som blir rammet av en fødselsdepresjon, enn andre mødre.

Malin Eberhard-Gran ga nylig ut boken "Nedstemthet og depresjon i forbindelsen med fødsler", sammen med Kari Slinning.

Hun er sikker på at det er en sammenheng mellom depresjon og ammeproblemer, men at dette kan gå begge veier, en så kalt høna- og egget-problematikk.

– Det er en klar og sterk sammenheng mellom lettere fødselsdepresjoner og ammeproblemer.

– -Det er nærliggende å tro at en nedstemt mor ikke orker å amme. Men det kan også være omvendt. Å mislykkes med ammingen kan føle til nedstemthet, særlig hvis forventningene til å lykkes er høye, sier Eberhard-Gran.

Hun poengterer at amming dreier seg mye om psykologi. Det kulturelle presset og forventingen fra omgivelsene om at du skal amme kan noen ganger bli vel stort. Psykiske årsaker som for lite søvn, stress eller uro kan også bidra.

Hun mener angst for å ikke få til ammingen i seg selv kan føre til en hemming av utdrivingsrefleksen og gi mindre melk.

Det er derfor viktig å avdramatisere de ugunstige effektene av å ikke amme, hvis kvinnen har ammeproblemer. Å unngå stress og få tilstrekkelig med ro og hvile er viktig for melkeproduksjonen.

– Fødselshjelperne og ammehjelperne må bruke skjønn slik at det ikke blir et større problem en det det i utgangspunktet er.

Hun skulle gjerne forsket mer på det, men tenker at det er vanskelig og ressurskrevende å designe en studie når årsaken til depresjonen kan gå begge veier.

Altfor mange råd

Da Maya var nybakt mor fikk hun ammeråd fra barselavdelinga, fra ammehjelpen, fra venninner og fra søsteren som hadde tre barn fra før.

Alle ville hjelpe og Maya følte seg invadert og ble mer og mer stressa.

Maya Mathiassen

Maya og Vilde Marie koser seg med flaska nå. Men det var et stort nederlag da Maya måtte gi opp amminga for et år siden.

Foto: Marianne Aakermann / NRK

Allerede på sykehuset fikk hun råd om å bruke brystskjold for å unngå altfor mye smerter i begynnelsen av barseltiden i forbindelse med ammingen.

Brystskjold er en slags tåtesmokk i silikon som legges over brystknoppen. Den skal gi barnet bedre tak i brystet, samtidig som det skjermer mor fra å bli veldig sår.

– Jeg syns det fungerte kjempefint. Ikke hadde jeg vondt, og Vilde Marie hadde matvett, trodde vi, for hun spiste jo hele tiden.

- Jeg bare ga Vilde Marie til søstra mi, og ba henne amme ungen. Jeg har aldri følt meg så mislykka.

Etter en uke hjemme kom helsesøster på besøk, Og beskjeden var alt annet enn oppmuntrende. Vilde Marie la ikke på seg.

De neste ukene beskriver Maya som de mest slitsomme noensinne. Hun prøvde alt. Da Vilde Marie ble veid på nytt etter tre uker, og hun fortsatt ikke la på seg, ble det klart at enda så mye Maya ammet, så holdt det ikke. Helsesøster sa at nå må barnet få morsmelkerstatning.

– Jeg bare knakk sammen. Jeg ga Vilde Marie til søsteren min som var med meg og ba henne amme ungen min. Så desperat og utilstrekkelig følte jeg meg, forteller Maya.

Ofte pappaene som søker hjelp

Mette Edh er for tiden i permisjon fra jobben som sykepleier på nyfødtintensiven ved Sykehuset i Tønsberg. I snart 18 år har hun også vært ammehjelper og hun er utdannet ammespesialist.

Hun mener problemet er kompetanse hos jordmødre, barnepleiere og helsesøstre. Mødrene får velmenende råd og mange er flinke, men det er for få som har den kunnskapen som skal til når det er problemer med ammingen.

Mette Edh, ammehjelper

Mette Edh har gitt mange kvinner råd om amming. Også pappaer ringer Ammehjelpen og ber om hjelp.

Foto: Helena Rønning / NRK

– Rådene er så sprikende at det kan stresse og gjøre nybakte mødre frustrerte, sier Edh.

Hun mener tid og praktisk veiledning er det viktigste en ammehjelper kan gi en nybakt mor.

Edhs erfaring er at ammehjelper og mor i fellesskap må finne motivasjonen for å amme, når mor har problemer. Det er også viktig å sette en grense for hvor lenge moren skal prøve å få det til. Først da har ammehjelpen et godt utgangspunkt for veiledning.

– Alle mødre er forskjellig, med ulike problemer og ressurser rundt seg. Først når det er kartlagt, har ammehjelpen et godt utgangspunkt for veiledning, sier Edh.

De fleste henvendelsene hun får er fra kvinner som har problemer med ammestilling og smerter i brystene.

Definisjon på galskap

Da Melissa Røiseland ble mamma for første gang søkte hun desperat etter informasjon. Med sulten baby og såre brystvorter leste hun alt hun kom over.

Hun søkte også råd hos helsestasjonen. Det eneste rådet hun fikk var informasjon om amming, noe som betød de samme brosjyrene hun hadde lest før.

At helsestasjonen lånte ut elektriske pumper som kunne hjulpet henne, var det ingen som fortalte. Det var heller ingen som sa at det finnes en nesespray som kan hjelpe utdrivningsrefleksen, hjelpe melka å komme ut.

Hvem visste vel at en baby måtte lære korrekt sugeteknikk? Det skal jo være en medfødt refleks.

Melissa følte at det eneste rådet hun fikk var å fortsette å legge barnet til brystet. Da hun ba om informasjon om morsmelkerstatning fikk hun forskjellige råd og beskjeder, så hun var mer forvirret etter besøket.

– Definisjonen på galskap er; å gjøre den samme tingen flere ganger og håpe på nye resultater. Slik var det på helsestasjonen. Det var det samme om og om igjen.

– Hvordan kan en forvente nye resultater når ingen av komponentene er endret? Det var fremdeles en uvitende mor uten melk og en baby som ikke kunne suge riktig. Hvem visste vel at en baby måtte lære korrekt sugeteknikk? Det skal jo være en medfødt refleks, forteller Melissa.

Gjør fortsatt vondt å tenke tilbake

Maya Mathiassen, Thomas Christiansen og Vilde Marie

Her er den lille familien sammen på nyttårsaften 2012. Vilde Marie er 2 1/2 måned og er en roligere baby med morsmelkerstatning.

Foto: privat

Maya blir våt i øyekroken når hun tenker tilbake. Det er tydelig at selv etter ett år, så gjør det vondt å tenke på. Følelsen Maya satt igjen med, da hun måtte gi opp amminga, var at hun ikke strakk til som mamma.

– Jeg hadde jo forberedt meg på at jeg skulle amme. Jeg visste jo at det var det aller beste for barnet mitt. Men jeg kunne ikke fortsette. Hun la jo ikke på seg.

– Stress er et onde

Eva Brantenberg, jordmor

Eva Brantenberg forbereder kommende mødre på utfordringene de kan møte når de skal amme. I fire år har hun hold ammeforberedende kurs i Tønsberg.

Foto: Helena Rønning / NRK

Eva Brantenberg er jordmor og en av få i Norge som holder ammeforberedende kurs. Hennes erfaring er at kvinner som har gått kurset, har det bedre med seg selv etter fødselen.

– De er mer forberedt på at ikke alt går på skinner og takler brystbetennelse og såre brystvorter på en bedre måte. Den subjektive opplevelsen er bedre enn hos kvinner som ikke er forberedt mentalt på at det å få til amming noen ganger vanskelig og smertefullt, sier Brantenberg.

På kurset lærer kvinner at stress kan på virke melkeproduksjonen. De lærer også hvordan de skal ta vare på seg selv i barseltiden. Har kvinnen ro rundt seg og barnet, vil amminga gå mye lettere. Brantenberg understreker at likevel at amming er en bit av et større hele. Det viktigste hun vil formidle til vordende mødre er betydningen av nærhet mellom mor og barn.

Maya Mathiassen og Vilde Marie

To glade jenter, Maya og Vilde Marie på ferietur i sommer.

Foto: Thomas Christiansen/Privat

– I dag konkurrerer barn med mobiltelefon, Tv, Pc og statusjag. Mangel på nærhet er mye mer alvorlig enn om man ammer eller ikke.

Endelig kos å ha en baby

For Maya og samboeren Thomas var det en lettelse å se endringen i jenta si, da hun fikk den første flaska med morsmelkerstatning.

Vilde Marie ble rolig, hun sovnet uten å skrike etter mer mat, etter mer pupp. Og for Maya ble det endelig ro og rom til å kose seg. Da julefreden senket seg i fjor, var den lille familien endelig i lykkebobla Maya hadde sett for seg mens hun gikk gravid.

Likevel dukker ammespøkelset opp innimellom. Maya leste mye om morsmelk og hvor viktig og bra det er for barnet.

– Tenk om datteren min skulle bli syk? Eller dø i krybbedød? Er det da min skyld? Kunne jeg prøvd hardere? Pumpa meg lenger?

– Hvis de visste hvor bra det er, ville de prøvd lenger

Mette Edh ønsker at alle kvinner får vite hva morsmelk betyr for barnet og for seg selv, på kort sikt og på lang sikt. Etter nesten 20 år som ammehjelper vet hun så mye om helseeffekten av amming at hun syns man bør anstrenge seg litt for å få det til.

– Melken er jo barnets immunforsvar. Særlig den første råmelken er fullstappet av antistoffer. Hvis kvinnene visste helsegevinstene for barnet og seg selv, er det nok en del som ville prøvd litt lenger og ikke valgt å starte med morsmelkerstatning for tidlig, sier Edh

Hun mener de aller fleste mødre føler et ansvar for å få det til. Hvis de får problemer og ikke får rett hjelp og veiledning vil de ofte oppleve det som ammepress, men det handler om måten man utøver veiledning og hjelp.

Hun får støtte av jordmor Brantenberg. Jordmoren smiler litt når hun sier at det skal ingenting til før nybakte mødre får dårlig samvittighet. Hun tenker ikke bare på amming, men på krav om riktig kosthold, trening, lage mat, strikke klær og fikse den nye rollen som mamma, helt uten problemer.

Vil gjøre mye annerledes neste gang

Maya Mathiassen og Vilde Marie

Det er skikkelig gøy å huske, og ekstra gøy når mamma er med, syns Vilde Marie.

Foto: Thomas Christiansen/privat

Maya og Thomas har ikke begynt å tenke på baby nummer to ennå, men Maya vet det er flere ting hun vil gjøre annerledes når den dagen kommer.

– Jeg skal stole mer på magefølelsen min, og ikke ukritisk ta imot råd fra alle rundt meg. Jeg har lært at alle barn er forskjellige, og det er like mange råd som det er mennesker som gir dem. Neste gang skal jeg forsøke å stole litt mer på meg selv og min egen kropp, sier Maya.

Hvordan gikk amminga for deg? Del gjerne erfaringer her: