Hopp til innhold

– 22. juli skal ikke definere meg som menneske

Herman Heggertveit merket panikken spre seg på Utøya, han snakket med gjerningsmannen og la på svøm for å overleve. I dag, tre år senere, er datoen en årlig påminnelse om det som skjedde.

Herman Heggertveit og Ida Sofie Olafsen er nå forlovet

– 22. juli skal ikke definere meg som menneske i det hele tatt. Derfor tenker jeg ikke på det i det daglige, sier Hermann Heggertveit. Her sammen med forloveden Ida Sofie Olafsen.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

– 22. juli er en årlig påminnelse på alle de ekle følelsene som har kommet og gått siden hendelsen. Det blir også min måte å minnes hvor vondt det var på sitt verste.

Det sier 21-åringen fra Tønsberg, Herman Heggertveit.

Han forklarer at han var svært sint i tiden etter terroren, og at han har også slitt med skyldfølelse for at han overlevde. Men både det å snakke mye om hva han opplevde, og å følge rettssaken mot gjerningsmannen, har hjulpet han videre i livet.

– Det går bra med meg. Det er kanskje vanskelig for noen å forstå når de vet hva jeg har vært med på, sier han.

Les også:

– Hun er et lyspunkt i livet

Nå er Heggertveit forlovet med Ida Sofie Olafsen – en jente han kaller et lyspunkt i livet.

– Når jeg tenker over hva som ville vært verst om jeg ikke hadde kommet meg gjennom 22. juli, så er det at jeg ikke hadde truffet Ida og fått oppleve hvordan det er å være sammen med henne. Det er et lyspunkt i livet, som jeg kan sette pris på hver dag, sier han og smiler.

Selv syns Ida Sofie det er vanskelig å sette seg inn i hva kjæresten opplevde for tre år siden.

– Det er veldig rart. Jeg var ikke der, jeg så det bare på tv og hørte om det. Det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan det egentlig var, men han takler det veldig fint, sier hun om kjæresten.

– En ubehagelig dag

Både i Regjeringskvartalet og på Utøya markeres i dag treårsdagen for da terroren rammet Norge – en dag som vekker mange vonde minner for 21-åringen fra Tønsberg.

– For min del er dette en ubehagelig dag for det blir et så enormt fokus på det som har skjedd. Det er noe jeg ser på som et tilbakelagt stadium, og som jeg ikke trives med å minnes på. Jeg kunne tenkt meg en flaggdag og en tale på nyhetene. Det hadde holdt. Men det er ikke mitt behov som skal være styrende. Det er viktig å tenke på dem som har lidd mest, sier han.

Når det gjelder gjerningsmannen, føler Heggertveit at han fikk tatt et oppgjør med ham under rettssaken for to år siden.

– Han har blitt mindre og mindre viktig i hvordan jeg tolker den dagen og jeg bruker ikke mye tid på å tenke på han.

Les også: