Hopp til innhold

For lite gjenvinning av fritidsbåter

80 prosent av gamle båter blir ikke gjenvunnet. Gjenvinning av fritidsbåter kan nemlig være svært miljøforurensende hvis det ikke gjøres riktig.

For lite gjenvinning av båter
Foto: Dina Sofie Espeseth / NRK

Har du en gammel båt som bare står i hagen og har sett sine bedre dager? 80 prosent gjenvinner ikke båten, og mange er usikre på hvordan de skal kvitte seg med båten på den mest miljøvennlige måten.

– Grunnen til det er at mange av disse båtene inneholder miljøgifter og ting som definitivt ikke ønskes i badevannet eller i grunnvannet hvis de blir liggende i naturen, sier sjef for forretningsutvikling og innovasjon i Norsk gjenvinning, Thomas Mørch.

– Senkes på havets bunn

Mørch forteller at båtene går som restavfall og skal leveres til gjenvinningsanlegg. Etter det kan den gamle båten bli til nye gjenstander.

– Den gode gamle Pioneer Jolla kan smeltes om og lage blomsterpotter, spader, leker, alt du kan tenke deg av plastprodukter, tilføyer Mørch.

Han sier at mange båteiere velger den enkle veien å kvitte seg med båten på.

– Det er nok av anekdoter om at veldig mye senkes på havets bunn, og så er det utvilsomt at veldig mange båter bare ligger slengt fra seg i naturen. Går du rundt et fjellvann for eksempel, så vil du antakeligvis se en del båter som ikke brukes veldig mye, sier Mørch.

Ønsker flere båter til gjenvinning

På Rygg gjenvinningsstasjon henter søppelbilene avfall for nesten hele Vestfold, men båten må du levere selv.

Det koster litt over en tusenlapp per tonn for å gjenvinne båten. Likevel har antall båter som kommer inn til gjenvinningsanlegget holdt seg stabilt de siste tre årene.

– Vi ville vel helst sett at det kom flere båter inn, men det har vel kanskje med ordninger å gjøre. Jeg tror det kan ha litt med verdi å gjøre, at båtene blir liggende igjen istedenfor å bruke penger på å kaste det, sier distriktssjef i Vestfold for Norsk Gjenvinning, Atle Jonassen.

Det anslås at antall ukasserte båter vil øke fra fem tusen til femten tusen i året.

– Da vil dette gå fra å være et middels miljøproblem til å bli et stort miljøproblem, sier Mørch.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark