Det var selvsagt verken jernbane eller andre motoriserte kjøretøy tilgjengelig da de 112 valgte representantene skulle reise til Eidsvoll i begynnelsen av april 1814 for å lage grunnlov og velge norsk konge. Trolig var det hest og slede som fraktet de fleste til dette historiske møtet.
Men noen reiste mer fornemt enn andre. For da grev Hermann Wedel Jarlsberg ankom Eidsvoll, var det i en elegant, fransk rokokko-karet der treverket var overmalt med 18 karat bladgull og prydet med utskårne ornamenter og grevens våpenskjold.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Innvendig var rokokko-kareten til Jarlsberg-greven trukket med rød fløyel. På sidene og bak var det trinn som lakeiene kunne stå på. Avhengig av føret kunne kareten enten ha meier eller hjul.
Foto: (Fra utstilling i Wergelands Hus)Egentlig for ung
, blant dem altså grev Wedel Jarlsberg, fikk de ærefulle vervene ved valg i flere av kirkene i fylket. Vestfold var for øvrig det fylket som hadde flest representanter. De fire som kom fra Sødefensionen (forløperen til Marinen) ved Fredriksvern fort i Stavern bidro sterkt til det høye antallet.
– Den yngste av de fire var sekondløytnant Thomas Konow. Han var bare 18 år gammel, og det var faktisk usikkert om han fikk lov til å slippe inn på Eidsvoll. Egentlig skulle nemlig representantene være 25 år, men trolig slapp han inn likevel fordi han tilhørte Marinen, sier sjefen for Marinemuseet i Horten, Hans Petter Oset.
En annen av Marinens folk var matros Even Thorsen. Han kunne verken lese eller skrive, men han hadde sittet i fengsel i England og kunne derfor snakke engelsk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fra 1814 var Fredriksvern verft også hovedbase for den norske orlogsflåten. Bautaen over de fire marinefolkene derfra står i parken ved den gamle vannposten i Stavern.
Foto: Jan Gulliksen / NRKMange fra Larvik
Ingen av de fire marinefolkene var opprinnelig vestfoldinger, men Marinen var såpass godt representert fordi prins Christian Fredrik som innkalte til riksforsamlingen visstnok mente det ville sikre at han ble valgt til konge.
Juristen Christian Adolph Diriks var heller ikke vestfolding. Han kom fra Danmark og var byfogd og sorenskriver i Larvik i bare to år. Men i dag troner bautaen over ham midt på torget i Larvik.
– Diriks har blitt stående ganske sterkt i den lokale historien. Han var for øvrig den første som tok Herregården i Larvik i bruk som rådhus, sier Aina Aske, konstituert leder ved Larvik museum.
Sorenskriverens lysthus
Nylig ble det klart at et forfallent byggverk på gården nordre Reggestad i Våle er noe som står igjen etter Eidsvoll-mannen Gustav Peter Blom som var sorenskriver i Våle.
– Det viser seg at dette er et lysthus som Blom fikk bygd. Det er temmelig forfallent, men heldigvis er det bevilget penger til å sette det i bedre stand.
Det sier rådgiver Anne Merete Knudsen i Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Hun er en av flere som bidrar med presentasjon av Eidsvoll-mennene i ei praktbok som Riksantikvaren skal gi ut i september.
– Apenesgården i Horten er en annen bygning knyttet til Eidsvoll-mennene fordi lensmann Ole Rasmussen Apeness bodde der. Likeledes er det en gård i Undrumsdal som har huset to andre Eidsvoll-menn fra fylket. Carl Stoltenberg ble født der, og Hans Hein Nysom bodde der som kapellan, sier Knudsen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Anders Hansen Grønneberg var en velstående bonde som behersket både engelsk, fransk og tysk etter et ungdomsopphold hos en onkel i London. Bautaen hans står ved Berg gamle kirke i Brunlanes.
Foto: Jan Gulliksen / NRKSur rødvin og ryktemakeri
Tilbake til 1814 der Vestfold-representantene inntok gårder og plasser i Eidsvoll-distriktet sammen med de 99 andre representantene. Ifølge historieprofessor John Peter Collett ved Universitetet i Oslo var ikke begeistringen akkurat rungende over kvaliteten på innlosjeringen.
– Mange klaget over dårlige senger i husene de ble innkvartert i, og maten besto av kalvekjøtt og sur rødvin.
Riksforsamlingen besto jo bare av menn. Dermed har ryktene gått i ettertid om at det også foregikk andre aktiviteter i løpet av disse seks historiske ukene enn det å lage en grunnlov og velge en konge.
Ifølge vage antydninger og rykter som aldri har latt seg bekrefte, skal det nemlig ha vært kvinner til stede. Men det skal i så fall ha vært .
Enige og tro
Det er 200 år siden folket møtte fram på kirkebakken for å velge sine representanter til det viktige arbeidet som måtte gjøres i etterkant av den såkalte som avsluttet Napoleonskrigene i Norden.
Kanskje er det slik at mange kjenner til Eidsvoll-mennene (eller fedrene på Eidsvoll som de også er kalt) bare via kransenedleggelser ved bautaene hver 17. mai. Jubileumsåret kommer trolig til å gi oss mer inngående kjennskap til hvem de var og hva de sto for.
I løpet av de seks ukene som Riksforsamlingen var samlet i boligen til Carsten Anker, var det tøffe tak og harde diskusjoner før representantene til slutt ble enige om en så levedyktig grunnlov at den består nesten uforandret den dag i dag.
Etter en avsluttende middag som foregikk i en forsonlig stemning, tok kommandør Jens Schow Fabricius fra Fredriksvern fort i Stavern ordet og fikk samtlige representanter med på det berømte utsagnet "Enige og troe indtil Dovre falder!"
