NRK Meny
Normal

1000 ganger mer gift i marken

ÅS (NRK): Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet.

En meitemark i jord.

Forskere har undersøkt meitemark, og håper arbeidet de har gjort blir tatt med videre for å begrense bruken av skadelige miljøgifter.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

På et jorde rett ved universitetet på Ås har forskerne lett etter hvor det blir av miljøgifter fra blant annet såpe, tannkrem og deodoranter. Svaret har de funnet i meitemark som har spist kloakkslam.

– For marken er det litt som å spise potetgull. Det smaker kanskje godt, men det er ikke sikkert at det er så sunt, sier seniorforsker Erik J. Joner ved Norsk institutt for bioøkonomi.

110 000 tonn faremerkede midler gjennom kloakknettet

Seniorforsker Erik J. Joner med grå ullgenser og blå caps.

Erik J. Joner forteller at de har funnet høye nivåer av gift i meitemark.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Alt vi bruker på vaskerommet og badet ender sammen med kloakk, enten i havet eller som slam på et jorde. (Se tabell nederst)

Den nyeste offisielle statistikken viser at forbruket av faremerkede vaske- og rengjøringsmidler i Norge var rundt 110 000 tonn i 2013.

Det omstridte stoffet triklosan er ett av stoffene forskerne har lett etter. Triklosan har tidligere blitt brukt i en rekke produkter fra tannkrem og såper til treningstøy og matemballasje. Ifølge Miljødirektoratet er produktet faset ut mange steder, men finnes fortsatt i kosmetikk. Der blir stoffet blir brukt som konserveringsmiddel.

Likevel finner forskerne en ganske stabil mengde triklosan i slammet.

– Det er et mysterium. Det må være en kilde til avløpsvannet som er vanskelig å forklare. Kanskje er det kommet dit via vaskemidler som blir importert, sier Joner.

renseanlegg

Ved renseanlegget på Vallø mottar de avløpsvann, slam fra andre renseanlegg og septikslam fra private husholdninger og bedrifter. Tønsberg renseanlegg eies av Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Sandefjord og Re kommuner.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

1000 ganger mer i marken

Slammet fra renseanleggene fungerer godt som gjødsel, men inneholder også miljøgifter som blant annet det omstridte triklosan. Dette stoffet kan virke hormonforstyrrende og føre til at antibiotika og andre bakteriedrepende stoffer ikke virker.

– Vi har funnet foruroligende høye nivåer i meitemark. Det er opp til 300 ganger mer gift i marken enn i jorda, og det er en bioakkumuleringsfaktor som er ganske høy, sier Joner.

Det vil si at meitemarken, som er kjent for å rense jord, ikke klarer å kvitte seg med miljøgiften.

I tillegg hadde forskerne et område der det ikke var planter. I meitemarkene her fant forskerne opp til 1000 ganger mer triklosan enn i jorda.

Ikke funn av triklosan i maten

Myndighetene har satt triklosan på en liste over miljøgifter de ønsker å stanse bruken av, men for fagsjef Håkon Lindahl i Framtiden i Våre hender går det for sakte.

– Vi er opptatt av miljøgifter i forbrukerprodukter generelt, og triklosan er en type miljøgift som blir brukt. Vi mener denne bruken må stanses og ønsker et forbud mot bruk av triklosan og andre miljøgifter i forbrukerprodukter.

Rapporten forskerne laget er en del av en fersk doktoravhandling. Den viser at det ikke er fare for at triklosan kommer i maten. Likevel håper de arbeidet de har gjort blir tatt med videre for å begrense bruken av skadelige miljøgifter.

Mengde slam hentet fra renseanlegg

2013

2014

2015

2016

Mengde slam totalt (TTS)

131.127

122.329

114.368

113.821

Mengde slam til jordforbedring i jordbruket (TTS)

82.632

78.292

70.919

65.728

Mengde slam til jordforbedring på grøntarealer (TTS)

11.706

7.377

3.373

10.877

Mengde slam levert til jordprodusent (TTS)

18.155

18.293

17.110

16.939

Mengde slam til forbrenning/energigjenvinning (TTS)

0

0

0

0

Mengde slam til toppdekke på avfallsfylling (TTS)

17.041

11.340

16.530

13.035

Mengde slam deponert (TTS)

1.540

5.331

3.115

800

Her ender kloakkslam fra renseanleggene. Tallene er i tonn tørrstoff. Kilde SSB.