Stålsetter seg for tøffe forhandlinger

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) nekter å gi opp drømmen om fire nye år, men meningsmålingene viser stadig et borgerlig overtak. Nå står slaget om det innbyrdes styrkeforholdet i en ny regjering.

• Fortsatt usikker? Ta NRKs valgomat her
• Grafikk: Disse kjemper om din stemme

– Jeg regner med å ha bedre forhandlingsstyrke på tirsdag enn jeg har i dag, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB da hun avga sin stemme på Gamlebyen skole i Oslo søndag.

Erna Solberg mener det er avgjørende med et stort Høyre for å sikre en ny regjering handlekraft.

– Vi er tyngdepunktet i en hvilken som helst borgerlig regjering. Det sier seg selv at tyngdepunktet da må være sterkt, sier hun.

Tar tid

At Solberg blir statsminister dersom det rødgrønne flertallet ryker, har vært klart lenge. Men hvilke partier som vil følge Høyre inn i en regjering vil neppe bli klart på mange dager. Først skal alle de fire borgerlige partilederne skaffe seg et forhandlingsmandat som er godt forankret i stortingsgruppa og partiorganisasjonen.

– Vi har fellesmøte mellom den nye stortingsgruppen og sentralstyret på fredag, så det blir ikke regjeringsforhandlinger med en gang. Alle skal få muligheten til å ta valgresultatet inn over seg, skaffe seg et mandat fra partiet og utvikle en plattform før vi går i forhandlinger, sier Erna Solberg til NTB.

– Vi kommer helt sikkert til å snakke sammen før dette, men det blir ingen forhandlinger før alle partiene har mandatet sitt klart, understreker statsministerkandidaten som selv mener hun har god tid til å snakke med sine partnere.

– Det blir uansett ikke noe regjeringsskifte før statsbudsjettet er lagt fram 14. oktober, sier hun.

Optimistisk Stoltenberg

Jens Stoltenberg er på sin side fortsatt optimist, til tross for motbør på målingene.

– Magefølelsen er veldig god, og jeg vet at en halv million velgere har bestemt seg i løpet av helgen. Derfor har vi stått på hele veien, sa Stoltenberg da han stemte ved Uranienborg skole søndag.

Gjennom helgen har toppene i alle partier stått på stand, møtt velgere og drevet fram sine argumenter på sosiale medier.

To avsluttende partilederdebatter har det også vært, uten de helt store nyhetsvarslene. Nærmest kom kanskje statsministeren selv, da han under NRK-debatten fredag kveld slo fast at Arbeiderpartiet er beredt til å ta over dersom en ny borgerlig regjering skulle havarere.

• Les også: Erna: – Ap innser at flertallet glipper
• Les også: Navarsete avviser plan B

Ved siden av styrkeforholdet på borgerlig side og kampen mellom Ap og Høyre om å bli største parti, er småpartienes oppslutning et stort usikkerhetsmoment ved valget. Vil SV, Sp, KrF og Venstre alle klare å kare seg over sperregrensen? Hvor stor blir oppslutningen om Miljøpartiet De Grønne? Og vil Rødt få et mandat fra Oslo for første gang siden forløperen RV sendte Erling Folkvord til Stortinget i 1993?

SV i fare

I øyeblikket synes faren for et katastrofevalg å være størst for SV, som ifølge undersøkelser har en større andel usikre velgere enn andre partier. At så mange som én av fire velgere har forhåndsstemt, er neppe godt nytt for et parti som slet tungt for noen uker siden.

– Vi er i øyeblikket på rett side av streken, men det er ingen grunn til å føle seg trygg, sa SV-leder Audun Lysbakken til NTB lørdag.

Dagen etter satt han stort sett foran skjermen hele dagen, for å møte mulige velgere på Twitter og Facebook.

Fremskrittspartiets Siv Jensen fikk sin siste valgkamphelg forpurret av partiveteran Carl I. Hagen som lørdag hadde en tipunktsliste med krav foran eventuelle borgerlige regjeringsforhandlinger på trykk i VG.

I de horn som måtte finnes på veggene i Høyres Hus er det stort sett taust. Det er Erna Solberg tilfreds med.

– Det er iallfall lettere å håndtere Kåre Willoch og hans engasjement for barnetrygd og barnefamilier enn lange, strategiske innblandinger. Jeg er glad for at jeg i denne og andre valgkamper har opplevd støtte fra folk som tidligere var sentrale i partiet, sier hun

• Les også: – Hagen-utspill kan være bra for Siv Jensen