Advarer mot segregering etter fritt skolevalg

– Vi ser at forskjellene øker i den svenske skolen, sier Anna Ekström, leder av Skolverket i Sverige, som tilsvarer det norske Utdanningsdirektoratet.

Fritt skolevalg ble innført i Sverige av Carl Bildts borgerlige regjering tidlig på 90-tallet og har også bestått under de mange årene med sosialdemokratisk styre.

I motsetning til i Sverige er det i Norge slik at elever automatisk skrives inn på nærmiljøets skole ved skolestart.

Venstresiden på Stortinget er mot å endre på dette, mens høyresiden ønsker å gi alle elever fritt skolevalg.

– Forskjellene har økt dramatisk

Basert på svensk erfaring, vil ikke Ekström nødvendigvis anbefale Norge å følge Sveriges eksempel.

– I Sverige ser vi at resultatforskjellene faktisk har økt, på noen områder dramatisk, i løpet av de siste årene. Spesielt ser vi at forskjellene mellom skoler har økt veldig mye, og der tror jeg at vi kan se en sammenheng med fritt skolevalg, sier Ekström.

Hun er bekymret for at det frie skolevalget har ført med seg økt segregering.

– Det finnes en studie om fritt skolevalg i Stockholm. Den viser at foreldre i områder med høy innvandrertetthet syntes det var viktig å velge en skole hvor barna fikk svenskfødte skolekamerater.

Busses forbi innvandrerskole

I Enhörna i Södertälje, en forstad til Stockholm, ligger den offentlige Ronnaskolan. For noen år siden hadde den både etnisk svenske og utenlandskfødte elever.

I dag er 100 prosent av elevene fra innvandrerfamilier.

Rundt en firedel av de totalt 800 elevene på skolen har vært i Sverige i mindre enn to år.

Slik er det til tross for at det i nærheten av Ronnaskolan bor mange etnisk svenske som opprinnelig tilhører skolekretsen Ronna. Men hver dag kjører bussen forbi Ronnaskolan. Om bord sitter etnisk svenske ungdommer og kjører rett forbi lokalskolen – de skal til andre skoler, både offentlige og private, som ligger lenger unna.

– Man er vel redd for at et område som er sosialt belastet skal påvirke barna deres negativt. Derfor velger man å finne en annen skole hvor det kanskje er elever som er likere sine egne barn, sier rektor ved Ronnaskolan, Lisa Axelsson Kihlblom.

Før sommeren var det rundt 40 etnisk svenske elever som gikk i 9. klasse på Ronnaskolan. Etter at de gikk ut i sommer, er det ingen igjen.

– Skolen er blitt som motejakker og merkebukser

Kihlblom mener det frie skolevalget har åpnet opp for en dramatisk segregering i den svenske skolen.

– Å si «en likeverdig utdanning» nå er det samme som å si at alle har rett til å bli mett, men noen må spise grøt, mens andre får spise seg mette på roastbiff, sier Kihlblom.

– Skolen er nesten blitt som motejakker eller merkebukser. Man velger etter hva som er fint, mens det stygge blir igjen. Det finnes fattigmanns, og så finnes det rikmanns. Det er en utvikling jeg synes er veldig tragisk.

Ronnaskolan har bedret sine resultater betydelig. Mens det for ett år siden var bare halvparten av elevene som kom inn på gymnaset, har det nå økt til 70 prosent. Den positive utviklingen er likevel ikke nok til å tiltrekke seg etnisk svenske elever.

– Hvordan synes du frivalgsloven har fungert?

– Den har ikke tilført samfunnet noenting bortsett fra segregering. Samfunnsøkonomisk skaper det mye utenforskap som samfunnet taper på senere. En ubegrenset frihet er aldri bra, det gjelder alle ting, sier Kihlblom.

Se Brennpunkt om skolepolitikk på NRK1 klokken 21.30 tirsdag. Trenger norske skoler og norske elever mer konkurranse for å heve prestasjonene? Brennpunkt har sett hvordan det er i både Sverige og Finland. I hvilken retning skal den norske skolen gå?