Det viser den omfattende politiundersøkelsen NRK har utført.
Av de 2340 politifolkene som har svart, opplyser 274 at de deltar i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH).
Det er disse mannskapene som har som hovedoppgave å bistå ved skarpe situasjoner som terror, sabotasje og væpnede pågripelser.
Hele 50 prosent av dem som har deltatt i NRKs undersøkelse sier seg helt uenig i påstanden «terrorberedskapen i politiet er generelt bedre nå enn før 22.7».
– I dag er bemanningssituasjonen ekstremt vanskelig, sier Finn Arne Hvalbye.
– De første minuttene er glemt
Han leder utrykningsenheten i Vestoppland politidistrikt og er lokallagsleder for Politiets fellesforbund.
– Vi vet at de første minuttene, den første timen, er svært viktig for å håndtere et terrorangrep. Jeg føler at det er undervurdert i dag, sier han.
I dag er rundt 800 polititjenestemenn i Norge en del av lokale UEH-styrker. Regjeringa har lovet at antallet skal øke til 1200 de neste to årene.
I NRKs spørreundersøkelse sier 43,7 prosent seg helt eller delvis uenig i påstanden «mitt politidistrikt har en UEH som er bedre rustet nå enn før 22.7». Kun 17,9 prosent sier seg helt eller delvis enig.
Dersom man bryter ned tallene og ser på hva de som deltar i lokale UEH-styrker svarer, blir andelen som ikke opplever endring enda større.
– Man burde begynt nede i systemet
Hele sju av ti UEH-mannskaper sier seg helt eller delvis uenig i at UEH-styrken i deres distrikt er bedre rustet i dag enn for to år siden.
– De har ikke fått mer utstyr eller mer trening her hos oss. Det er et krav om at vi skal øke antall personer i UEH, men det vil ta flere år før vi kan utdanne nok mannskaper, sier Robin Johnsen, lokallagsleder Politiets fellesforbund i Salten politidistrikt.
Se grafikk fra NRKs politiundersøkelse her. Bruk piltastene for å navigere:
I går fortalte NRK.no at politimesterne mener beredskapen har blitt litt eller mye bedre siden 22. juli. Flere av dem trekker fram bedre rutiner for riksalarm, massevarslingssystemer for å kalle inn mannskaper og flere folk på operasjonssentralene som eksempler på framgang.
Men ifølge Hvalbye i Vestoppland har myndighetene startet i feil ende når de skulle styrke norsk terrorberedskap etter det rystende angrepet for to år siden.
– Det er sikkert gjort masse på et overordnet nivå, men det hjelper ikke oss hvis vi får en akutt hendelse lokalt rundt omkring i Politi-Norge. Da er det faktisk de som er i førsteinnsats som skal håndtere det, uavhengig av hva som er gjort på et overordnet nivå, sier han til NRK.no.
Han mener beredskapen ikke kan bedres uten flere politifolk på jobb.
– Jeg tror man burde begynt nede i systemet, sørge for at det er nok folk på jobb, nok folk med rett kompetanse, og så får man heller bygge på videre oppover etterpå, sier Hvalbye.