– Flere brutte løfter som er blitt gjentatt i valgkampen

Dersom du er i tvil om det politikerne påstår i debatten, kan du på stille spørsmål til daglig leder Daniel Rees og sjefutvikler Jari Bakken fra faktasjekk-tjenesten Holderdeord.no, som NRK har hatt et samarbeid med i valgkampen.

De har blant annet sammenlignet det politikerne faktisk stemmer i Stortinget med det partiene lover i sine programmer.

– Når det er valg er det fokus på hva som loves for de fire neste årene. Det er sentralt å vite når du skal bestemme seg for parti. Når man ser på hva partiene har holdt av tidligere løfter, ser man bedre hva partiene faktisk prioriterer, sier Rees.

Sammen med Jari Bakken skal han kommentere partiledernes påstander fortløpende under partilederdebatten, og de skal svare på spørsmål fra dere.

Les spørsmål og svar i nettmøtet her

Rees forteller at det har vært flere brutte løfter som er blitt gjentatt i årets valgkamp.

– For eksempel har flere partier lovet elleve måneders studiestøtte uten at de har innfridd. De rødgrønne gjentar dette løftet i høst, mens Høyre har tatt det ut, sier Rees.

– Siste mulighet for å nå hundretusener av velgere

Det er fremdeles flere hundre tusen velgere som ikke har bestemt seg for hvilket parti de skal stemme på. Etter en lang og intens valgkamp får partilederne en siste sjanse til å forsøke å overbevise velgerne i partilederdebatten på NRK.

Fredag kveld skal ni partiledere se rett inn i kamera og komme med sine velvalgte ord i håp om å få nettopp deg til å stemme på dem på valgdagen mandag.

Det er de tradisjonsrike sluttappellene. Partilederne får ett minutt hver. De bør bruke det godt.

– Hvor viktig appellen er, og hvor mange velgere den kan flytte, avhenger naturligvis av hvor god den er, men det vi vet, er at det er den siste muligheten til å nå hundretusener av velgere, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

• Se partilederdebatten direkte på NRK.no og på NRK1 fra klokken 20.55 fredag.

Slik blir rekkefølgen

Han forteller at partilederne har vært veldig opptatte av i hvilken rekkefølge de skal holde sluttappellene. Nå får de svaret.

I en hvit tombola-trommel ble det torsdag ettermiddag lagt ni sammenstiftede lapper, hvert av dem med ett partinavn påskrevet. Politisk redaktør i NRK Kyrre Nakkim og kringkastingssjefen sto for trekningen av rekkefølgen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Resultatet ble at partilederne skal holde sine avsluttende appeller til velgerne i denne rekkefølgen:

• SV
• Kristelig Folkeparti
• Fremskrittspartiet
• Senterpartiet
• Høyre
• Rødt
• Arbeiderpartiet
• Venstre
• Miljøpartiet De Grønne

– Hvor viktig er rekkefølgen? Er det slik at det er den siste man husker best?

– Jeg tror ikke det er noen ulempe å være sist i hvert fall, det blir jo de siste ordene før vi runder av. Men rekkefølgen handler jo også om å ikke «hoppe etter Wirkola» – så gjenstår det å se hvem som er Wirkola her, sier Nakkim.

Før sluttappellene har politikerne vært gjennom partilederdebatten og diskutert teamene helse, miljø, og hva vi skal leve av etter oljen – samt regjeringsalternativene.

I tillegg til dagens stortingspartier, skal både Miljøpartiet De Grønne og Rødt delta i NRKs partilederdebatt.

– De skal være med i temaer som er relevante for dem og får sagt sitt. De er også med i sluttappellen. Vi har sagt at alle som har en realistisk sjanse til å komme inn på Stortinget, bør også velgerne få møte, slik at de kan vurdere politikken deres. Både Miljøpartiet De Grønne og Rødt har en slik sjanse, og da synes vi det er vår demokratiske plikt å vise dem frem, sier Nakkim.

– Vanskelig å tenke seg noe viktigere i en valgkamp

Når NRKs partilederdebatten begynner fredag kveld, er det 72 timer til valglokalene stenges.

Partilederne har drevet valgkamp nærmest døgnet rundt, nå gjelder det å holde helt inn.

– Velgere kan flyttes i løpet av partilederdebatten. Det er en lang debatt, og det er mange seere. Politikerne snakker da ofte til dem som sitter og lurer på om de skal bli hjemme på valgdagen. Det aller viktigste i en sluttvalgkamp, er å få dem som sympatiserer med deg, til faktisk å gidde å gå og stemme. Da må du få blodet til å bruse i årene på dem, sier Nakkim.

Valgforsker Anders Todal Jensen ved NTNU er enig i at partilederdebatten er en svært viktig debatt.

– Det er vanskelig å tenke seg en hendelse som er viktigere i en valgkamp enn akkurat partilederdebatten. Den gir sisteinntrykket av partiene overfor velgerne, sier Jenssen.

– Det er flere hundre tusen velgere som bestemmer seg på valgdagen. Da kan partilederdebatten være noe av det siste de får med av politikk før de står i valglokalet og skal avgi sin stemme.

Tapte Jagland på grunn av partilederdebatten?

Når man snakker om partilederdebatten som et slags vinn eller forsvinn, er det mange som trekker frem partilederdebatten i 1997 som et eksempel.

Daværende Ap-leder og statsminister Thorbjørn Jagland og daværende KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland havnet i en skikkelig krangel.

– Jagland beskyldte Haugland og KrF for nærmest et moralsk dobbeltspill, og Haugland ble rasende. Jagland mistet rett og slett litt ansikt i den debatten, og vi vet at Ap tapte en del oppslutning frem mot valgdagen, sier Jenssen.

Da valgdagen kom, falt Arbeiderpartiet under den magiske grensen på 36,9 prosent, og Jagland gikk av.

54 års tradisjon

Partilederdebatten er blant NRKs mest tradisjonsrike programmer.

• Les også: Partilederdebatten fyller 50 år

Den første TV-sendte partilederdebatten gikk på lufta 25. august 1959, tre dager før kommunevalget.

«Fredag klokken 19.30 kommer det lengste sammenhengende program i norsk fjernsyns historie hittil. Det vil vare helt til klokken 22,» lød forhåndsomtalen.

Sendingen kunne bare sees av et fåtall av befolkningen, siden NRK fremdeles bare hadde prøvesendinger, men ble i tillegg direkteoverført i radio.

Taletiden ble fordelt nøyaktig.

«En seier for fjernsynet og for de politikere som deltok. De medvirkende mestret de nye og uvante forhold godt. Dette er fremtidens form for valgkamp.» Slik oppsummerte Aftenposten den første partilederdebatten.

Siden har partilederdebatten fulgt valgene. Det er ikke lenger piperøyking i studio eller nøyaktig tilmålt taletid som ble fulgt med stoppeklokke, men kampen om velgerne er den samme.