Sier nei til tiggerpakke

Hopp til innhold

– Vi elsker Norge. Her får vi penger til å sende hjem til våre barn, sier Griozela Stancili fra Romania og drar fram et innrammet bilde av to små jenter fra trilleveska.

Sammen med Gheorghe Stancili og venninnen Maria Mandache spiller hun musikk og tigger etter penger ved Oslo Sentralstasjon.

Forbereder seg på massiv økning

De gode tidene i Norge, liberale lover om tigging og den økonomiske krisen i Europa gjør at både kommunepolitikere og politiet venter en massiv tilstrømning av utenlandske tiggere i sommer.

I revidert nasjonalbudsjett kommer regjeringa med en pott på ti millioner kroner som gjør det mulig for kommuner og frivillige organisasjoner å iverksette humanitære akuttiltak som toaletter og dusj.

Les også: Frp slakter regjeringas «tiggerpakke»

Men byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland fra Høyre, sier de ikke vil søke om midler til sanitære fasiliteter til Griozela Stancili og de andre tilreisende tiggerne i hovedstaden.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Dilemmaet med disse dusj- og toalettfasilitetene er at vi skal si to ting samtidig, sier Røsland.

– Vi skal på den ene siden si at vi ikke tillater å overnatte i parkene, samtidig som vi skal tilby dusjer og toaletter i parkene. Det betyr at det blir vanskelig å få tak i om det er tillat å campe i parkene eller ikke.

– Vil oppmuntre flere til å komme

NRK.no har hørt med seks av de største byene i Norge om hva de synes om regjeringas «tiggerpakke».

Bakgrunn: Slik skal regjeringa løse utfordringene tilknyttet tigging

Verken Oslo, Bergen, Tromsø eller Bodø regner med at de vil søke om å få sin del av potten for å gjøre livet lettere for tilreisende tiggere.

– Vi er veldig kritisk til at kommunene skal sette opp toaletter og dusjfasiliteter til mennesker i nød, fordi det vil jo rett og slett oppmuntre mennesker til å bo i biler og parker eller under bruer, og det ønsker vi ikke, sier byrådsleder i Bergen, Monica Mæland fra Høyre, til NRK.

Den frykten deler Høyre-styrte Tromsø og Bodø.

– Bodø kommune har fattet vedtak om at vi kommer til å behandle tiggere på lik linje med alle tilreisende, og i praksis betyr det at vi ikke kommer med noen ekstra sanitetsforhold utover det som gjelder for alle, sier ordfører Ole-Henrik Hjartøy (H).

– Vi tror at hvis man begynner å legge til rette for denne virksomheten så vil vi få mer av den. Vi ønsker ikke den aktiviteten i Tromsø, sier byrådsleder i Tromsø, Øyvind Hilmarsen (H), men understreker at kommunen ikke vil stille seg i veien for at frivillige organisasjoner etablerer tilbud for tiggerne.

Byrådslederen i Oslo, Stian Berger Røsland, understreker at kommunen allerede har på plass tilbud om øyeblikkelig helsehjelp og overnatting vinterstid. Han sier det er uaktuelt for kommunen å opprette egne dusjer eller andre hjelpetilbud for tiggerne.

– Det er klart at det går en grense for hva man skal gjøre av tilrettelegging før det får en innvirkning på antallet som kommer, sier han.

Røsland viser også til at frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen allerede har tatt initiativ til å hjelpe fattige tilreisende til Norge, og sier det blir opp til dem om de ønsker å søke om midler fra regjeringas pott.

– Vil hjelpe fattige mennesker

Men i byer som Stavanger, Kristiansand og Trondheim åpner også politikerne for å benytte seg av midlene regjeringa nå setter til side for akutt hjelp.

– Utgangspunktet vårt er at det kommer fattige mennesker til byen vår. De er her for en kort tid, det er lovlig å være her, og da må vi tilrettelegge slik at de kan gå på toalettet og dusje, sier varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe (KrF).

I Kristiansand har de allerede brukt 200.000 kr på en sanitærbrakke der tiggere kan dusje og gå på toalettet.

– Hvis vi skal søke om mer så blir det i tilfelle til hus og tak over hodet på vinterstid. Vi har jo romfolk hele året her hos oss, sier varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF).

Også de rødgrønne i Trondheim sier til NRK at de vurderer å søke om midler for å bedre de sanitære forholdene til tiggerne i byen.

– Vi mener regjeringa kommer med relevante tiltak, og det er aktuelt for Trondheim både å bruke det nye regelverket og søke om midler, sier Odd Steinar Åfar Viseth, som er rådgiver for ordfører Rita Ottervik (Ap).

Frykter fjoråret skal gjenta seg

Men flere av Høyre-kommunene NRK har snakket med hevder regjeringas tiltak, som blant annet åpner for at kommunene kan innføre tiggefrie soner og meldeplikt, ikke er nok til å løse det de ser på som et «tiggeproblem».

– Det er et forsøk på å kvitte seg med problemet ved å skyve det over på kommunene, uten å egentlig gi de virkemidlene som må til, sier Røsland i Oslo.

Han ønsker et generelt tiggerforbud, og mener det er det eneste som kan sørge for at fjorårets scener ikke gjentar seg.

Sommeren 2012 preget situasjonen til romfolket nyhetsbildet.

Flere hundre personer tilhørende romfolket slo seg ned utenfor Sofienberg kirke i Oslo før de fikk beskjed om å flytte seg. Da romfolket senere etablerte en leir på Årvoll i Oslo oppsto det en heftig diskusjon i lokalmiljøet, og politikerne grep etter hvert inn og sørget for at de bostedsløse utlendingene ble fjernet fra området.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Flere av dem sa til NRK at de følte seg trakassert av politiet, som jaget dem vekk fra en rekke ulike tilholdssteder i hovedstaden.

Les også: Tiggere bruker skolegården som do
Les også: – Vi forsøker bare å skaffe oss en jobb og et liv

– Nordmenn er snille

Mens politikerne krangler om hva de skal gjøre med tiggerne, fortsetter rumenere og andre å reise til Norge for å tjene til livets opphold.

De tre tiggerne NRK.no møter ved Oslo Sentralstasjon forteller på brokete engelsk at situasjonen i hjemlandet Romania er uholdbar. De skryter av vennligheten de møter på gata i hovedstaden.

– Vi takker dere, vi takker Norge. Her får vi penger. Folk er snille. Hjemme er det veldig vanskelig, sier Maria Mandache.

Mens hun snakker går en nordmann forbi og sier halvhøyt «Det er jo fader ikke forskjell på Norge og Romania lenger».