NRK Meny
Normal

Reagerer på borgerlig boligutspill: – Som å gå til valg på at renten skal ned

De borgerlige partiene går til valg på syv felles mål i boligpolitikken, deriblant å myke opp egenkapitalkravet. – Ikke smart. Dette bør politikerne holde en armlengdes avstand til, mener sjeføkonom.

Harald Magnus Andreassen og boligannonser kombo

– IKKE SMART: Dette er noe politikerne bør ha armlengdes avstand til, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen om egenkapitalkravet.

Foto: NTB-Scanpix/First Securities

– Jeg tror de kommer til å angre på å lage politikk på å få egenkapitalkravet ned, sier sjeføkonom i Swedbank Securities, Harald Magnus Andreassen, til NRK.no.

Mandag lanserte Høyre, Venstre, KrF og Frp en felles plan for ny boligpolitikk sammen med Huseiernes Landsforbund. Den inneholder syv punkter som partiene er enige om, og angriper blant annet et av stridstemaene i boligpolitikken – egenkapitalkravet.

– Finanstilsynet bør bestemme

For to år siden ble kravet økt fra 10 til 15 prosent av boligens verdi. Det er Finanstilsynet som regulerer disse bestemmelsene, og det bør de få fortsette å gjøre, mener Andreassen.

– Det er ikke smart å gjøre dette til en politisk sak. Dette er kort og godt noe politikerne bør ha armlengdes avstand til, og temaet burde ikke være politisk dagsorden i en valgkamp. Politikerne skal være forsiktige med å gå inn i det bankene skal drive med. Det blir som å gå til valg på at renten skal ned, sier han.

– Du som er fagmann og ikke politiker, hva mener du er riktig å gjøre?

– Ingen slike reguleringer er ønskelig i seg selv, men man må gjøre vurderingene ut ifra hva kostnaden ved ikke å gjøre det kan bli. Erfaringer fra andre land viser at en stor andel med stor gjeldsbyrde kan være kostbart, og det er all grunn til å vegre seg mot risikoen, mener Andreassen.

Han mener dagens moderate boligpristall for august viser at det økte egenkapitalkravet allerede har hatt en ønsket effekt.

Det blir som å gå til valg på at renten skal ned.

Harald Magnus Andreassen, Swedbank Securities

– Et faglig spørsmål

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, ser både fordeler og ulemper ved å senke egenkapitalkravet, slik de borgerlige vil.

– Det har flere effekter. For det første vil det øke etterspørselen etter boliger, og dermed føre til en viss økning i prisene for noen typer boliger. Så kan man argumentere for at dagens grense slår skeivt ut sosialt, ved at den rammer dem uten egenkapital, sier Holden.

– Er dette noe politikerne skal styre, eller bør det overlates til Finanstilsynet?

– Det er et godt spørsmål. Det er helt klart at man bør legge stor vekt på Finanstilsynet i en slik sak, for det er et faglig spørsmål og tilsynet er faginstans på dette området. Men fordi det slår ut såpass skarpt på én gruppe er det også noe som politikerne kan ha en oppfatning om, mener Holden.

– Bankene har i liten grad tap på boliglån, og mener at de selv kan vurdere dette. Det er et argument for å senke dette kravet.

Steinar Holden

Økonomiprofessor Steinar Holden mener at Finanstilsynets meninger skal veie tungt, men at også politikerne må kunne ha meninger om egenkapitalkravet.

Foto: Moment Studio / UiO

– Rammer dem som presser prisene minst

Høyres stortingspolitiker Michael Tetzschner var med på å legge frem de borgerliges sju punkter i dag. Han mener at altfor mange med helt uproblematisk økonomi skvises ut av boligmarkedet, og over på statlige ordninger som startlån.

– Vet dere bedre enn Finanstilsynet hva som er en riktig grense?

– Ja, for dette gjelder dem som presser prisene minst. Kravet rammer dem som etterspør de billigste, minste og mindre sentrale boligene.

– Kravet er vel ikke økt primært for å dempe prisene, men for å hindre at bankene gir lån uten god nok sikring?

– Vi får ha en dialog med Finanstilsynet om alternative måter å få bankene til å være ansvarlige og solide på. Norske banker er i utgangspunktet meget solide, og det er nesten ikke mislighold av boliglån, sier Tetzschner.

Michael Tetzschner (H)

Michael Tetzschner (H) mener politikerne må kunne overstyre Finanstilsynet for å sikre at ikke unge med betalingsevne holdes utenfor boligmarkedet.

Foto: Høyre

– Stortinget bør ha en oppfatning

Han foreslår at Finanstilsynet heller kan være mer kritiske til finansinstitusjoners salg av usikrede forbrukslån.

– Hvilke tiltak kan gjøres der?

– Nå skal ikke jeg fortelle finanstilsynet hva de skal gjøre, men det må være mulig å stille sunnhetskrav til bankene uten at det får så store konsekvenser for vanlige boligkjøpere.

– Men du vil fortelle Finanstilsynet hva de skal gjøre med egenkapitalkravet?

– Jojo, men kan ikke ha et storting som ikke har noen oppfatning av hva statlige tjenestemenn foretar seg, mener Tetzschner.

– Livet er urettferdig

Samtidig som stadig flere får hjelp fra foreldrene sine med å komme inn på boligmarkedet, må andre unge som har betjeningsevne – men lite på sparekonto – stå utenfor.

– Livet er urettferdig, og det å ha fri tilgang til kreditt er ikke en hensiktsmessig måte å drive fordelingspolitikk på. Men reverseres dette kravet, vil det trolig bli verst for de med lite egenkapital og høy gjeldsgrad hvis det går nedover, sier Andreassen.

Finanstilsynet ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt de borgerliges ønske om å senke egenkapitalkravet oppfattes som politisk overstyring.

– Finanstilsynet ønsker ikke å kommentere politiske utspill i valgkampen, skriver kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad i en e-post til NRK.no.

Holdningen er likevel at kravet har hatt en tilsiktet virkning.

– Vårt generelle inntrykk er at bankene i store trekk har fulgt opp retningslinjene i sin kredittpraksis. Retningslinjene har bidratt til en mer nøktern utlånspraksis enn vi ville ha hatt uten slike retningslinjer, sier Singstad.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget