Atsina er på lukket mottak i Finland: – Føler meg som en fange

Fremskrittspartiet mener lukkede mottak er løsningen på de mange forsvinningene fra norske asylmottak. NRK har besøkt et lukket mottak i Finland hvor Atsina forteller at det er som å være i fengsel.

Fremskrittspartiet mener lukkede mottak er løsningen på de mange forsvinningene fra norske asylmottak. NRK har besøkt et lukket mottak i Finland hvor Atsina forteller at det er som å være i fengsel.

SE VIDEO: NRK har besøkt et lukket asylmottak i Finland og truffet Elvis Matthew Atsina som føler seg som en fange. Lederen for mottaket mener det er et godt sted å være.

Det siste halvannet året har nærmere 3500 asylsøkere forsvunnet fra norske mottak, og myndighetene vet ikke hvor de befinner seg.

Fremskrittspartiet mener lukkede asylmottak er løsningen på problemet. NRK har vært i Finland for å se hvordan lukkede mottak fungerer.

– Det samme systemet som i et fengsel

– Det er som et fengsel. Jeg føler meg som en fange. Jeg kom til landet via flyplassen, og de førte meg hit uten grunn, sier Elvis Matthew Atsina som sitter bak piggtråd og stengte dører i Finlands eneste lukkede asylmottak: Metsälä i Helsinki.

Sammen med Atsina sitter personer som myndighetene er redde for at skal forsvinne fra åpne asylmottak eller skal begå kriminelle handlinger.

For de aller fleste er det lukkede mottaket siste stopp før de blir sendt ut av Finland. De har fått avslag på asylsøknaden og skal tvangsutsendes.

For noen er mottaket også første stopp etter å ha krysset grensen inn til Finland, da finsk utlendingslov åpner for at politiet kan få en rettslig kjennelse til å sende mennesker direkte hit når de kommer til landet og søker asyl.

– De fleste som kommer hit gjør det fordi politiet eller grensevakten har gode grunner til å anta at de vil prøve å gå i dekning, forhindre saksbehandlingen eller unnslippe deportasjon. Slik er loven, sier leder for Metsälä asylmottak, Pekka Nuutinen.

– Frykter for livet

Atsina er fra Ghana. Han sier at han frykter for livet sitt fordi han er homofil og kjemper for homofiles rettigheter i et land som ikke aksepterer legningen hans.

Finsk politi setter spørsmålstegn ved forklaringen hans og mener det er grunn til å holde ham på lukket mottak.

– Jeg har ikke tenkt å rømme, eller begå noen forbrytelse. Problemet er, hvor skulle jeg rømt? Jeg skal ingen steder, så hvorfor holder de meg her?, spør Atsina.

Ved mottaket er det også et par isolatceller dersom det skulle oppstå sikkerhetsproblemer.

– For dem som må interneres er dette et godt sted. Avdelingen drives av sosialetaten. Vi baserer oss på å behandle beboerne med verdighet på en skikkelig og rettferdig måte, sier Nuutinen.

– De mest effektive på deportasjon

På Metsälä er det rundt 40 plasser og 400 personer sitter i kortere eller lengre perioder i løpet av ett år. Av og til blir også familier med barn stengt inne på det lukkede mottaket. Myndighetene planlegger å utvide ordningen og opprette flere lukkede mottak.

– Hvordan kan det forsvares å holde uskyldige i noe som ligner et fengsel?

– Noen ganger er det nødvendig, men det er ikke vanlig prosedyre. Det skjer oftest rett før deportasjon. Kanskje er det fordi vi har denne muligheten i lovverket at finsk politi er blant de mest effektive i Europa når det gjelder deportasjon, sier direktør i det finske Utlendingsdirektoratet Jorma Vuorio.

Finland får langt færre asylsøkere enn Norge. I fjor var det under halvparten så mange: 10.000 kom til Norge og 4000 til Finland.

Men Vuorio tror ikke at de lukkede asylmottakene er grunnen til at det kommer færre til Finland.

– Nei, det er ikke derfor. Vi har ikke så mange asylsøkere i de lukkede mottakene. Kanskje det kommer færre på grunn av vår geografiske plassering. Vi er i Europas ytterkant, og det er langt hit fra for eksempel Sør-Europa, sier han.

Atsina ble sendt ut av Finland like etter at NRK var på mottaket i Metsele.

(Artikkelen fortsetter)

Jorma Vuorio

Direktør i det finske Utlendingsdirektoratet Jorma Vuorio sier at lukket mottak ikke er vanlig prosedyre.

Foto: NRK

– Venter en bedre fremtid i Norge

I Oslo i kjelleren hos Politiets Utlendingsenhet venter 19 år gamle Tuimzghi Aregay fra Eritrea på å få registrere asylsøknaden sin.

– Etter hva jeg har hørt om Norge tidligere så respekteres alle menneskerettigheter her. Her er det gode rettigheter. Derfor valgte jeg å komme hit.

Tuimzghi Aregay

19 år gamle Tuimzghi Aregay fra Eritrea tror på en fremtid i Norge.

Foto: NRK

For under et døgn siden var han på vei inn i Norge med tog da han ble stanset av politiet.

Som 90 prosent av dem som registreres her hadde han ikke identitetspapirer.

– Ingen stilte meg noen spørsmål. De satte håndjern på oss og ransaket oss før de satte oss i den bilen, sier Aregay.

Registreringen er over, og han skal fraktes til Refstad asylmottak på Sinsen i Oslo. Til det han håper er starten på bedre liv.

– Jeg skal gå på skole og bli noe. Når jeg er ferdig med utdanningen, skal jeg finne meg en jobb og klare meg selv. Nå venter jeg på en bedre framtid her, sier han.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget