– Den dagen avslaget kom føltes det som at verden raste sammen. Det var en skikkelig jævlig følelse at man ikke skal få leve sammen med det mennesket man ønsker. Det føles hjerterått, sier Thea Holten til NRK.no.
- Les også:
I løpet av det siste året har Holten og Sikawuti sett hverandre i tre uker, og hun var ikke forberedt på et avslag.
– Det er sikkert mange andre som lever i avstandsforhold. Men det er en enorm psykologisk forskjell på om det er et valg man har tatt selv og på det å være i en situasjon hvor man faktisk ikke får lov.
NRK.no har i flere artikler satt søkelyset på regler om familiegjenforening som hindrer ektepar og barn og foreldre å være sammen. Familiegjenforening ble først sendt inn til NRKs valgsatsing #hjertesak og er stemt frem som en av lesernes favorittsaker.
I lys av saken har NRK.no gjennomgått de ulike partienes syn på hvordan reglene for familiegjenforening bør være.
– Signalet er at jeg burde jobbet i kassa på Rimi
Thea Holten trodde hun gjorde et godt valg da hun sa ja til en relevant og spennende jobb i Ghana etter endt mastergrad i internasjonale miljøstudier.
– Det har vært et kjempespennende program å jobbe med, og jeg angrer ikke. Men det føles urettferdig når jeg nå straffes for det. Signalet som sendes til meg er at jeg heller burde ha blitt i Norge og jobbet i kassa på Rimi. Da ville jeg antakeligvis ha tilfredsstilt inntektskravet til UDI.
Med et lavere lønnsnivå i Ghana enn i Norge har hun tjent 40.000 kroner for lite til å få godkjent familiegjenforening med ektemannen Thando Sikawuti som hun traff under studier i Sør-Afrika.
Holten har de siste ni månedene jobbet i staten og har en brutto årslønn på 465.000 kroner, men har ifølge UDI likevel ikke forsørgerevne.
(Artikkelen fortsetter)
– Ville bygge kompetanse – sitter igjen med avslag
Etter mastergradstudiene viste det seg at det var vanskelig å få jobb i Norge. Da tilbudet om en jobb i Ghana kom, nølte hun ikke med å takke ja.
– Jeg tenkte at jobben som seminarleder for Kulturstudier i Ghana var midt i blinken med den utdanningen jeg har, og ikke minst for å bygge kompetanse til fremtidige jobber, sier Holten.
Inntektskravet for familiegjenforening var i 2012 på 242.000 kroner.
– Når velger jeg litt annerledes og tar en jobb som er mer relevant, så sitter jeg igjen avslag på søknaden om familiegjenforening, sier Holten.
Hun mener det er urettferdig at hun ikke får lov til å leve med mannen sin.
– Jeg har en jobb med tilstrekkelig inntekt, og mener at jeg kan forsørge ham inntil han finner en jobb i Norge. Han er også innstilt på å ta den jobben han kan få.
I julen har de invitert til bryllupsfeiring i Sør-Afrika.
– Det kommer mange fra Norge, og det blir en bra feiring. Norske myndigheter skal ikke få ta fra oss det bryllupet. Men jeg orker ikke å tenke på hvor lenge det blir til vi får se hverandre etter bryllupet. Jeg frykter at saken går til Utlendingsnemnda, og at klagesaken vil ta veldig lang tid.
(Artikkelen fortsetter)
– Signaler om at UDI åpnet for mer skjønn
Holten mener at arbeidet hennes i Ghana burde falle innunder nye retningslinjer i UDI som åpner for å ta hensyn til kompetansebyggende opphold i utlandet, noe UDI avviser i vedtaket.
– Jeg har hele tiden vært klar over at jeg ikke møtte inntektskravet for forrige år, men signaler som UDI har gitt meg tidligere er at de nye retningslinjene åpner opp for mer skjønn. De skal hindre uheldige avgjørelser hvor det er åpenbart at den som får avslag har reell forsørgerevne. Jeg mener jeg har det, og at jeg vil ha det i fremtiden, sier hun.
UDI: Det er strenge krav
NRK.no har på generelt grunnlagt bedt UDI om å forklare hva som skal til for å oppfylle kravet til kompetansebyggende opphold i utlandet, hvor UDI svarer følgende:
– I 2012 ga justis- og beredskapsdepartementet en instruks som åpner for at UDI i visse tilfeller kan gjøre unntak fra hele eller deler av kravet til inntekt. Instruksen åpner blant annet for at vi kan gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom «referansepersonen har hatt praktikantstilling eller annen type særlig kompetansebyggende opphold i utlandet som etter en konkret vurdering bør likestilles med studieopphold».
– Instruksen er ennå forholdsvis ny, og vi har foreløpig sett få eksempler på søknader der dette unntaket kan være aktuelt. Det følger av ordlyden i instruksen at det er nokså strenge krav til hva referansepersonen skal ha gjort i utlandet for å komme inn under unntaket, praktikantstillingen eller studieoppholdet bør kunne likestilles med et studieopphold, skriver enhetsleder for område for familieinnvandringssaker, Katinka Hartmann i en e-post til NRK.no.