Mener Høyre og Frp bruker «absurd tall»

Høyre-nestleder Bent Høie har varslet at han vil gjøre kampen mot helsekøer til sin viktigste sak dersom han blir helseminister. Han er blant politikerne som ofte gjentar at 270.000 nordmenn står i helsekø.

Tallet er hentet fra Helsedirektoratet, men det viser ikke antall pasienter. Det viser antall henvisninger som finnes i systemet den dagen målingen er gjort.

Én pasient kan ha flere henvisninger. Ved nyttår inneholdt registeret 6 prosent flere henvisninger enn pasienter, opplyser Norsk pasientregister.

• LES OGSÅ: Dette vil de med helse-Norge - Se helserivalene tegne og forklare

Inn i køen fra dag 2

Denne statistikken sier heller ikke noe om hvor lenge pasientene har ventet.

– Ventetiden kan være fra 2 dager og oppover, sier Eva Kulsetås Håndlykken i Norsk pasientregister.

I rapporten som Helsedirektoratet gir ut tre ganger i året står det derfor at «Et høyt antall ventende er ikke problematisk alene, men må sees i sammenheng med ventetid for helsehjelp».

Tallet omfatter også pasienter uten prioritering i behandlingskøen.

Føler seg heldig

Svein Solberg er selv en del av køen i helsevesenet, men han føler det ikke slik.

– For meg er det litt fremmed. Jeg har fått veldig god og umiddelbar respons. Jeg står en måned, kanskje to, og venter på først undersøkelse og så behandling, forteller Solberg.

– Du synes ikke det er for lenge?

– Nei, når jeg hører om en helsekø på 270.000, må jeg ha vært veldig heldig eller høyt prioritert. Men det er selvfølgelig ille for dem med seriøse sykdommer som står i lang helsekø, sier Solberg.

– Ingen snakker om «tannlegekø»

Steinar Westin, fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU, mener det er helt feil å bruke ordet «kø» om at helsevesenet ordner timer til folk.

– Det er like absurd som om vi skulle snakke om tannlegekøer. Vi venter alle på en time hos tannlegen, men vi gjør ikke det i seg selv til et problem. Spørsmålet er om vi får hjelp når vi trenger det, sier Westin til NRK.

Han mener mesteparten av pasientene på listen har tilstander som med god grunn kan vente.

– Det avgjørende er om vi klarer å ta unna de som trenger rask hjelp eller som engster seg for alvorlig sykdom, sier Westin, som har mer sans for å bruke antall dager ventetid som målestokk.

Kortere ventetid og færre fristbrudd

Statistikk for de tre siste årene viser at ventetiden for behandling går ned for pasienter med behandlingsrett, og opp for pasienter uten rett. Rettighetspasienter venter i snitt 60 dager på behandling.

Andelen fristbrudd har også gått mye ned i denne perioden, ifølge Helsedirektoratet. I 2010 opplevde 18 prosent av pasientene fristbrudd. I fjor var tallet om lag 8.

– Er dette fordi man har utvidet fristene og slik gitt seg selv bedre tid?

– Nei, gjennomsnittlig fristtid går noe ned i samme periode, sier Håndlykken i Helsedirektoratet.

Vil fortsatt bruke 270.000

Høyres helsetalsmann Bent Høie vil likevel fortsette å bruke frasen om at 270.000 nordmenn står i helsekø.

– Antallet som står i kø er en viktig del av denne diskusjonen. Blant disse er mennesker som kanskje har kreft. Noen er sykemeldte fra jobb og venter urimelig lenge på helsehjelp som private aktører har kapasitet til å gi, sier Høie.

Han sier 270.000 er det offisielle tallet som også regjeringen bruker for å skryte over sine resultater. Høie peker på at det er 70.000 flere i «køen» nå enn da de rødgrønne overtok regjeringsmakten.

– Viser ikke det at 70.000 flere får komme til en spesialist?

– Nei, det blir like meningsløst som å si at det var bra at folk sto i brødkø i Sovjet-tiden, fordi det viste at de fikk brød i andre enden, svarer Høie.

Stoler ikke på Helsedirektoratet

Også Frps helsepolitiker Kari Kjønaas Kjos mener tallet er relevant å bruke.

– Ja, det forteller noe om at vi har kapasitetsproblemer. Og fordi vi i alle år har talt hvor mange som står i kø, sier det noe om utviklingen. Men det er ikke tvil om at mange får hjelp i helsevesenet og at det viktigste er hvor lenge man venter, sier Kjos.

Hun mener det er problematisk å bruke fristbrudd eller antall ventedager som målestokk.

– Fristbrudd er vanskelig for der har det vært så mye triksing med tallene at det er vanskelig å stole på dem. Antall dager kan også være en dårlig måte å telle på, fordi for enkelte pasienter er noen dager ekstra veldig mye. Helst burde man målt ventedager innenfor diagnoser, sier Kjos.