– Poenget er jo personlig oppfølging av den sykmeldte, og ikke utfylling av skjemaer, sier statsråden til NRK.no.
Sanksjoner skulle få flere tilbake i jobb
For to år siden lovet regjeringa tøffere tak mot arbeidsgivere som ikke gjorde sin del av jobben når ansatte ble sykmeldt.
For å få sjefene til å skjerpe seg innførte de rødgrønne nye regler om at arbeidsgivere måtte holde møter med den sykmeldte og rapportere til Nav om framgangen. Dersom skjemaene ikke kom inn i tide, kunne Nav ilegge bøter.
– Målet med disse reaksjonene er ikke å straffe, men å få innarbeidet en oppfølgingskultur hvor de ulike aktørenes oppgaver i sykefraværsarbeidet løses som forutsatt, uttalte daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
- Se faktaboks om reglene til høyre i saken!
Siden den gang har mer enn 20.000 arbeidsgivere fått gebyrer fra Nav.
Kritiseres fra alle hold
Nå innrømmer Bjurstrøms etterfølger at dagens regime fører til for mange bøter.
Som NRK.no fortalte tidligere i dag bruker Nav hele 69 årsverk kun på å administrere sanksjonene. Samtidig fortviler arbeidsgiverne over det de kaller et byråkratisk og stivbeint skjemavelde.
Samtidig slår en omfattende forskningsrapport fra Sintef fast at dagens regime, der bedriftene straffes dersom de ikke sender inn rett skjema til rett tid, ikke fører til kortere sykefravær.
– Da vi forhandlet fram en avtale om inkluderende arbeidsliv tidligere var det veldig mange gode mål, men de ble ikke fulgt opp. Så ble det etablert veldig mange sanksjoner, og jeg mener det har gått for langt i den retningen. Derfor er vi enige både med arbeidsgiverne og arbeidstakerne om at her må det forenklinger til, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt.
- Les også:
Til høsten samles partene i arbeidslivet til forhandlinger om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv, og regjeringa varsler allerede nå endringer i reglene.
– Vi vil sørge for at arbeidsgiverne, Nav og legene følger opp de sykmeldte slik at de ikke blir gående alene, og kommer raskere tilbake til arbeidslivet. Men sanksjonene har gått for langt. Det er vi enige om når vi skal forhandle fram en ny avtale, sier Huitfeldt.
– Betyr det at staten dropper sanksjoner mot arbeidsgiverne?
– Nå skal vi forhandle, og poenget med avtalen om inkluderende arbeidsliv er at vi skal bli enige sammen. Hva som blir resultatet, det kan vi si noe om når vi er ferdige med forhandlingene, svarer Ap-statsråden.
Høyre lover mindre byråkrati
Det er imidlertid langt fra sikkert at det blir den rødgrønne regjeringa som skal forhandle fram en ny avtale etter valget 9. september.
Men også Høyre, som på meningsmålingene ligger an til å komme i regjering, varsler at dagens ordning med bøter og hyppige innrapporteringer bør endres.
– Vi bør avskaffe tiltak som ikke virker og om som bare skaper mer byråkrati. Dialogmøtene har vist seg å ikke virke, straffen mot næringslivet har vist seg å ikke virke, og derfor bør vi endre det, sier arbeidspolitisk talsmann for partiet, Torbjørn Røe Isaksen.
Hva systemet bør endres til har han ikke noe klart svar på.
– Det må vi finne ut i løpet av forhandlinger med partene som vi skal ha i høst. Det må bli noe som er enklere og mindre byråkratisk enn i dag. Nå er det bare ekstra byrder på næringslivet uten at man får resultater tilbake, sier Høyre-politikeren.