KrF skal ha fått lovnader om gjennomslag i mange hjertesaker i sonderingene med Høyre, Frp og Venstre.Men på viktige områder er partiledelsen klar over en tydelig bakside av medaljen.
- Tidslinje: Følg dannelsen av Solbergs regjering
Ett eksempel er bistand.
Norsk hjelp til fattige land er en hjertesak for KrF. Det er også en sak der de skiller seg kraftig fra de store borgerlige partiene Høyre og Frp.
Seier med bismak
Høyre og Frp har gjentatte ganger stemt for bistandskutt. Tidligere i år gikk Frp inn får å kutte hele 6,9 milliarder kroner.
Artikkelen fortsetter:
Men som NRK får opplyst, ligger det nå an til at KrF får gjennomslag for at Norge fortsatt skal bruke én prosent av nasjonalinntekten på bistand.
Partiet regner det likevel ikke som en blank seier fordi Høyre og Frp skal ha presset gjennom at bistanden skal gis på en måte KrF ikke liker.
Etter det NRK får opplyst vil Høyre ha både en tematisk og en geografisk endring i bistanden. Det betyr at det kan være andre og færre land som får penger fra Norge, og at Norge i mindre grad støtter enkeltland og heller satser på å gi bistand gjennom store organisasjoner.
I partiprogrammet for de fire neste årene skriver Høyre at de vil «vri bistandspolitikken bort fra tradisjonell bistand,» og heller benytte handels- og landbrukspolitikk som «utenrikspolitiske virkemidler».
I fjor uttalte Høyres stortingsgruppe at tradisjonell bistand utenfor Afrika skal kuttes helt, og bare gis til demokratioppbygging.
For KrF, der mange av politikerne startet sitt politiske engasjement med kampen for internasjonal solidaritet, kan en slik vridning være vanskelig å svelge.
– Amnesti for asylbarna
Det er ikke bare i bistandspolitikken KrF sliter med å finne «blanke seire».
Når det gjelder asylpolitikken sier flere kilder til NRK at det skal være enighet om å gi amnesti til asylbarn som har vært lenge i landet.
Men asylbarn-amnesti er langt fra hele løsningen på dette politikkområdet. Baksiden av medaljen er innstramminger i innvandringspolitikken som flere KrF-ere opplever som smertefulle.
Mens sentrum gikk til valg på en mer human linje, er en strengere innvandringspolitikk en av Frps viktigste saker.
Hvor sondørene lander er fortsatt ikke avklart. Det samme gjelder klima- og miljøpolitikken.
– Er ikke helheten god nok for landsstyret, går vi inn i en konstruktiv opposisjon, sa Hareide da han åpnet partiets landsstyremøte onsdag.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Da døren ble lukket og pressen jaget på dør, skal Hareide ha fortalt partikollegene sine at de på flere områder ville bli glade når de startet å lese gjennom de politiske avklaringene.
Men jo lenger ned i teksten de kom, jo mer ville skepsisen vokse, advarte han.
Ifølge NRKs kilder var Hareide klar på at helheten foreløpig ikke var god nok til at han ville råde KrF å gå inn i regjering.
Landsstyret fattet derfor et vedtak som gjør partiet i stand til å bryte raskt ut av regjeringssamtalene. Partiet krevde også tydeligere avklaringer når det gjelder kommuneøkonomi og helheten i økonomien.
Men når KrF holder fram med samtalene, er det fordi partiet tror det er mulig å få til større gjennomslag.
VIDEO: Hareide holdt en kort pressekonferanse onsdag.
