I 1989 stemte 78,5 prosent av alle stemmeberettigede mellom 18 og 21 år. Fire år senere var valgdeltakelsen sunket til 63,5 prosent, og i valgene siden har den variert fra 54 til 57 prosent.
Til sammenligning var valgdeltakelsen blant dem mellom 70 og 80 år på over 82 prosent i 2009. Hvorfor er det sånn?
Ifølge statsviter Anders Ravik Jupskås er det to hovedforklaringer: For det første en manglende følelse av at det å stemme er en borgerplikt og for det andre utydelige forskjeller mellom partiene.
Les også:
Nordisk trend
I en artikkel som ble skrevet i forbindelse med lokalvalget for to år siden, viser Jupskås til at lavere valgdeltakelse blant unge ikke er et særnorsk fenomen. Også Sverige er dette en trend.
Men alt er ikke helsvart. Andelen permanente sofavelgere er ikke høyere blant unge enn velgere flest.
– Snarere er det slik at ungdom er blitt mer ustabile – noen ganger stemmer de, andre ganger ikke, skriver han.
Jupskås foreslo at partiene burde bruke valgkampene til å tydeliggjøre de politiske forskjellene for å vinne unge velgere.
– Litt idealisme og store ideer skaper gjerne litt mer entusiasme, anfører han.
Utfordringer
– Mange unge opplever at det ikke er viktig for dem å stemme, men det er ikke likegyldig for et samfunn hvem som styrer. Derfor er det viktig at også unge stemmer - fordi det har noe å si, sier leder Elisabeth Løland i KrFU til NTB.
– Det er viktig at unge velgere innser at politikk ikke bare handler om tekniske modeller for hvordan man best kan drive sykehus eller finansieringsløsninger for veiutbygging. Politikk handler også om hvorvidt Norge skal hjelpe dem som trenger det i verden, om bussen skal gå ofte, om vi skal ta ansvar for klimaendringer og hva slags skole vi skal ha, sier Unge Venstres Sveinung Rotevatn.
– Hovedutfordringen er å snakke mer med ungdom om det som angår dem, at det er mulig å forstå politikk og at det handler om verdier, sier han.
Flere kampanjer
Organisasjoner, myndigheter, medier og private bedrifter engasjerer seg alle på ulike vis for å få unge til å bruke stemmeretten.
NRK har laget nettserien Leo tar valget, og P3 skal ha en kampanje gjennom valgkampen, #brukstemmen, som frontes av velkjente P3-stemmer på TV, radio og nett. I tillegg skal P3-profilene fra Verdens rikeste land lagevorspiel og nachspiel-sendinger før og etter de store TV-debattene.
Grunnlovsjubileet har tatt i bruk nettadressen minstemme.no for å engasjere barn og unge i spørsmål om demokrati og deltakelse.
Under Arendalsuka ble ungdom oppfordret til å stemme av aktivister betalt av en storkioskkjede, og mandag innledes en egen mediedugnad for å øke valgdeltakelsen blant dem under 30 år på initiativ fra Aftenposten.
– Unge underrepresentert
– Unge er underrepresentert på Stortinget i dag. Det vil de fortsatt være etter stortingsvalget. Det gjør at ungdom gir fra seg makt. Det er viktig at unge stemmer så de får innflytelse på samfunnet, sier leder Stian Seland i Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Frem mot valget kjører LNU kampanjen Stem 9/9, som har som mål å få unge til å bruke stemmeretten sin.
Et annet kampanjeeksempel er Rapvalg - en landsdekkende musikkonkurranse som har til hensikt å få førstegangsvelgerne til urnene.
Artistene som deltar har skrevet om alt fra identitet, tilhørighet og mobbing til barnevern, kongehuset, krig og vold. Til nå er flere enn 22.000 stemmer avgitt. På vinneren venter en pengepremie på 100.000 kroner.