Jensen anerkjenner klimaendringer

Hopp til innhold

Om klimaendringene er reelle, og om klimaet på jorda virkelig påvirkes av utslipp fra menneskelig aktivitet, har lenge vært et politisk stridstema.

De rødgrønne regjeringspartiene har funnet sammen med Høyre, Venstre og KrF, og inngått et klimaforlik som tar sikte på redusere utslipp av skadelige klimagasser, og dermed bremse opp oppvarmingen av atmosfæren.

Fremskrittspartiet har på sin side stått på at det hersker sterk tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte.

Forrige uke slapp University of Queensland en studie som viser at 97 prosent av publiserte forskningsrapporter om klimaendringer gir klart uttrykk for at klimaendringene er menneskeskapte.

– Ikke dette diskusjonen handler om

– Fremskrittspartiet bestrider ikke dét, og det er ikke diskusjonen handler om. Diskusjonen handler om hvor mye det påvirker de samlede utfordringene vi står overfor, sier Frp-leder Siv Jensen til NRK denne helga.

Hun går ikke med på premisset om at Frp tidligere har benektet at klimaet endres, og at menneskelig aktivitet har skylden.

– Frp har lenge anerkjent at det også er menneskelig påvirkning på klimaet, sier Jensen til NRK.

Det er ikke en virkelighetsbeskrivelse miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) deler. Han er imidlertid glad for å høre Frp-lederen uttalelser til NRK.

– Jeg har sett mange pinlige episoder der Siv Jensen nekter for grunnlaget for klimaendringene. Nå setter hun sine egne på plass, og det er bra. Nå må de bare endre programmet og sørge for at de blir reelt for det, og ikke lar dette bli et enkeltutspill, sier Solhjell til NRK.

Svarte med viderehenvisning

Om Frp har anerkjent at klimaendringene helt eller delvis er menneskeskapte, har det tidligere ikke vært lett å få et klart svar ut av dem.

Så sent som i mars i år, i en debatt i NRK2-programmet Aktuelt, forsøkte programleder Ole Torp og SV-leder Audun Lysbakken uten hell å få Jensen til å svare ja eller nei på spørsmålet om klimaendringene har menneskelige årsaker.

Se Debatten 20. mars i år.

I en kronikk på NRK.no/Ytring stilte Lysbakken spørsmålet til Frp-leder Siv Jensen på nytt.

Siv Jensens svarte i en kronikk samme dag at Frp ønsker å redusere klimautslippene gjennom å kutte der effekten er størst, samt å gi norske forbrukere incentiver til å gjøre mer klimavennlige valg.

Hun unnlot imidlertid å svare ja eller nei på Lysbakkens spørsmål, og henviste i stedet til svaret partiets klimapolitiske talsmann Per-Willy Amundsen ga Dagbladet i februar i år (ekstern lenke).

– Det Solhjell krever, er at vi avlegger en trosbekjennelse om menneskeskapte klimaendringer. Det kommer han ikke til å få, svarte Amundsen til avisen.

Han henviste videre til partiets handlingsprogram for 2009–2013, som fastslår at det er for tidlig å konkludere entydig om klimaendringene er menneskeskapte.

Partiets handlingsprogram for de neste fire årene skal stemmes over på Fremskrittspartiets landsmøte 24.–26. mai. I programkomiteens forslag er det ikke lagt opp til noen endringer fra gjeldende handlingsprogram under punket om klima.

Om klimapunktet i forslaget blir gjenstand for en opphetet, intern debatt på landsmøtet, gjenstår å se.

Dette sier forslaget til handlingsprogram 2013-2017 om klima:

Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling, og har pågått gjennom alle tider. Det vil være særs viktig at vi prioriterer å søke kunnskap om årsakene til klimaendringer som er basert på forskning og fakta. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at det interstatlige klimapanelet (IPCC) har funnet svaret. Klimapolitikken, som det interstatlige klimapanelet er premissgiver for, hviler fortsatt på et ufullstendig, vitenskapelig grunnlag. Klimapanelet blir fra flere hold beskyldt for å være ledet av politikere og byråkrater der ønsket om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta.
Det er viktig å ikke ta forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak og reguleringer. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av, å gjennomføre hastetiltak. Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen.
Det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer. Vi ønsker å unngå å sløse bort ressurser på symboltiltak, og sette inn de midlene som skal brukes på forskning, utvikling og tiltak som gir mest effekt. Det er for eksempel langt billigere å redusere utslippene fra gamle kullkraftverk i Sentral-Europa eller Kina enn å bruke store summer på å gjøre marginale forbedringer på moderne og allerede rene fabrikker i Norge.
Det er viktig at vi følger to parallelle spor i klimapolitikken. Det ene er rettet mot forskning og utvikling av ny teknologi, og det andre er tilpasning til de konsekvenser som et endret klima medfører. Fordi tilgang på energi er en av vår tids største globale utfordringer, må fokus også innenfor klimapolitikken rettes mot å dekke etterspørsel av energi gjennom utvikling av nye energikilder og bedre bruk av tilgjengelig energi.
Norske forpliktelser i Kyoto-avtalen bør sikre kostnadseffektivitet og nytte for miljøet, uten å påføre norske interesser alvorlige konsekvenser. En eventuell ny klimaavtale må være globalt forankret slik at den ikke fører til ulike rammebetingelser, som vil medføre at industri kan finne det attraktivt å flytte til land som står utenfor avtalen.
Vi ønsker å legge til rette for at innbyggerne kan være miljøvennlige blant annet gjennom skatte- og avgiftssystemet. Vi mener at forbud, påbud, restriksjoner og økte avgifter vitner om liten tro på enkeltmenneskets vilje og evne til å ta ansvar eller handle miljøvennlig.
Fremskrittspartiet vil:
fokusere på klimatiltak der de gjør mest nytte
satse på forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi
redusere avgifter for en raskere utvikling mot en mer miljøvennlig bilpark
at avgifter knyttet til forurensning i større grad øremerkes miljøtiltak