Ingen partier klarer å ordne veiene

Hopp til innhold

– Det er ingen partier som klarer å komme opp på et nivå for god fremtidssikring av veier, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) til NRK.no.

– Ikke store forskjeller

Fem dager før stortingsvalget har RIF klar en rapport hvor partienes politikk på infrastruktur er analysert. Kartleggingen er basert på en systematisk gjennomgang av partienes programmer, samt intervjuer med stortingsrepresentanter for de syv partiene som har vært representert i perioden 2009-2013.

Sammen med regjeringens nasjonale transportplan og opposisjonspartienes alternative planer, har RIF beregnet hvor store bevilgninger som er foreslått til vei og jernbane.

Dette er så sammenliknet med de reelle behovene RIFs fagfolk tidligere har kartlagt i sin tilstandsrapport «State of the Nation» og andre analyser som har sett nærmere på vedlikehold, sikkerhet, klimatilpasning og fremkommelighet.
I 2010 ble det anslått at norske riks- og fylkesveier har et oppgraderingsbehov på rundt 700 milliarder kroner, som med dagens kroneverdi har steget til over 800 milliarder.

LES OGSÅ: Oslofolk minst fornøyde med reisehverdagen

Oppgraderingsbehovet for jernbane er estimert til rundt 460 milliarder 2013-kroner. Konklusjonen i den ferske rapporten er at ingen av partiene er i nærheten av å bevilge det som trengs for å hente inn oppgraderingsbehovene og dekke inn nye prosjekter.

– Man tror det er så store forskjeller mellom partiene, men det er det ikke. Vi har for eksempel trodd at Frp satser veldig mye på vei, men selv om det er det partiet som satser mest, er det ikke snakk om en vidløftig satsing, sier Hansteen.

STATISTIKK: Så mye bevilger partiene til vei:

For regjeringspartiene på ene siden og KrF, Venstre og Høyre på andre siden, ligger de planlagte bevilgningene til riks- og fylkesveiinvesteringer på mellom 100 og 150 milliarder kroner i neste stortingsperiode. Frp, som i ligger betydelig høyere, med en anslått totalramme på rundt 240 milliarder kroner til vei i samme fireårsperiode.

Men sammenholdt med prislappen som er anslått i «State of the Nation» vil ikke disse pengene bidra til å dekke inn kostnadene til mer enn nest høyeste nivå på RIFs skala for tilstandskarakterer, som vil si god standard som krever normalt vedlikehold.

– Trenger 20-25 år

Toppscore innebærer på sin side at anlegget er som nytt, tilfredsstiller dagens krav og behov og ikke vil kreve vedlikehold på flere år. Der er ingen av partiene i nærheten. De når kun nivå tre, som klassifiserer standarden som akseptabel, men ikke god, med løpende vedlikehold som kriterium for å opprettholde driften.

– Denne rapporten viser jo det som er utfordringen, at selv med vår storstilte satsing er behovet så enormt at vi har anslått at vi trenger 20 til 25 år for å bygge det veinettet vi ønsker, sier samferdselspolitisk talsmann i Frp, Bård Hoksrud, til NRK.no.

LES OGSÅ: Prisen på køkaoset i 2030: 76 millioner kroner
LES OGSÅ: Fra Stortinget: – Glem køfritt rundt storbyene de neste 20-30 årene

Frp vil opprette et infrastrukturfond på 500 milliarder kroner, noe som ifølge rapporten vil øke bevilgningsnivået med 100 milliarder i fireårsperioden. Men heller ikke dette vil, med et prisjustert kostnadsestimat, være nok til å dekke inn behovet.

– Men er det pinlig for Frp, som profilerer seg på at politikken vil gi store veiløft, at ikke en gang deres løfter er nok?

– Nei, dette dokumenterer det vi har sagt hele tiden, at vi burde startet løftet for mange år siden. Hadde vi begynt for fire eller åtte år siden, hadde vi vært i mål om ti år, svarer Hoksrud.

Mønsteret gjentar seg når man ser på jernbane. Frp, som i sin alternative Nasjonal transportplan legger opp til 455 milliarder kroner ekstra til samferdsel, er også det eneste partiet som bevilger nok til å få jernbanen opp på et akseptabelt nivå, ifølge RIF. Mens de seks andre partienes bevilgninger ligger på mellom 75 og 85 milliarder kroner, legger Frp opp til å bruke rundt 100 milliarder kroner på jernbane i neste stortingsperiode.

STATISTIKK: Så mye bevilger partiene til jernbane:

– Frp er for jernbane

– Det er litt trist, det inntrykket som er skapt av at Frp ikke er for jernbane. Det er vi absolutt, vi vil ha full intercity-utbygging ikke bare der regjeringen ønsker, men helt ut til Skien, Halden og Lillehammer, gjøre massive grep på Ringeriksbanen og ruste opp Bergensbanen mellom Voss og Bergen. Vi ønsker også å oppgradere jernbanenettet rundt Trondheim og Stavanger, men vi vil også satse på busstilbudet, som står for 80 prosent av persontransporten, sier Hoksrud.

Jernbanen i Norge hadde i forrige tilstandsrapport fra RIF en snittkarakter på to, som vil si så dårlig forfatning at funksjonaliteten er truet og umiddelbare tiltak kreves.

– Det er pengene, altså en høyere jernbanebevilgning enn de andre partiene, som gjør at Frp kommer godt ut her, selv om mange av deres foreslåtte tiltak er like de andre partiene. Frp vil forsere utbyggingen av dobbelspor i Intercity-prosjektet, men det vil alle partiene. Men Frp er eksempelvis mer konkret på å forsere utbyggingen av krysningsspor for godstrafikken enn Ap og Sv. De har omtalt, men ikke konkretisert ny Oslo-tunnel, sier Hansteen.

– Hvordan blir fremtidens jernbane i Norge om Frp får det som ønsket?

– Man vil klare en akseptabel standard, men ikke det man trenger for en fullgod fremtidssikring, sier Hansteen.

Venstre er et av partiene som har flagget jernbane høyest på valgkamp-agendaen. Men samferdselspolitisk talsmann Ola Elvestuen tar det ikke tungt å bli «slått» av Frp i RIFs analyse.

Venstre: – Mer realistisk enn Frp

– Det er en klar forskjell på partiene i praktisk politikk, langt utover formuleringer i partiprogrammene. Venstre er pådriver for bedre jernbane, og parallellen til Frp blir en snever tilnærming. Ser man på finansiering, vil vi ha obligasjoner, mens Frp vil ta alt fra oljefondet. Vi ønsker en mye mer bærekraftig og realistisk finansiering enn det de har. Vi skal gjøre alt dette, og fortsatt beholde handlingsregelen. Ikke minst er det viktig for å holde investeringskostnadene i samferdselsektoren nede fremover, sier Elvestuen til NRK.no.

Hoksrud avviser at deres svært kostbare plan for norske veier og jernbane passer seg bedre på valgkampbrosjyrer enn i den samfunnsøkonomiske realiteten.

– Vi har et Europa som skriker etter å være med, og vi har uutnyttet kapasitet i Norge. Dette er mulig, og det handler først og fremst om vilje, sier han.

Hansteen, som taler på vegne av de rådgivende ingeniørfirmaene i Norge, går god for at det skal være praktisk gjennomførbart å bygge dersom pengene Frp lover skulle komme på bordet.

– Vi tror at en forutsigbar opptrapping er det eneste fornuftige i et slikt marked, som er internasjonalt og der de rådgivende ingeniørene og entreprenørene har utenlandske samarbeidspartnere. Kapasitet er ikke en satt faktor, den utvikler seg i takt med etterspørselen. Å bygge i rykk og napp, slik man har gjort, er det verste, men med en forutsigbarhet vil markedet gradvis tilpasse seg, sier hun.

Rykk og napp har ifølge Hansteen flere uønskede konsekvenser.

– Den største utfordringen til nå er de årlige bevilgningene, man må se hele anlegget, fremdriften, størrelsen i forhold til massebalansen, kompleksitet og så videre under ett, og bevilge i henhold til det. Riggkostnadene drar mye av kostnadene, men er lite diskutert, sier RIF-direktøren.