Frykter flere uføre med tøff turnus

Hopp til innhold

I den nye regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil «myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid.»

I dag setter loven grenser for normalarbeidsdagen (7,5 timer), og det er strenge regler for å søke unntak. Arbeidstilsynet kan godkjenne arbeidstid opptil 13 timer daglig. Arbeidsdager lenger enn dette må godkjennes av fagforeningene. Slike godkjenninger gis for ett år av gangen.

Vakter opptil 72 timer

De siste årene har flere og flere kommuner søkt om å få innføre såkalte «nordsjøturnuser» i pleie- og omsorgssektoren. Vaktene varierer fra 14 til 72 timer.

– Vi vet at hard turnus og lange arbeidsdager er helseskadelig, og frykter at arbeidsgiverne vil bruke lange vakter oftere dersom reglene endres, sier Kjellfrid Blakstad i Fagforbudet.

Måsøy kommune i Finnmark har innført «nordsjøturnus» med lange vakter og lange friperioder i helsesektoren.

Der går sykepleierne en uke med doble vakter, og deretter har de to uker fri. Ifølge ordfører Anne Olli (H) er dette vellykket og har løst problemet med sykepleierdekning.

I Lund kommune, midtveis mellom Stavanger og Kristiansand, forsøkte de å få til en turnus med langvakter på sykehjemmet i 2007, men forsøket ble stoppet av fagforeningene, sier helse- og omsorgssjef Trond A. Skjæveland.

Vellykket i Dalane

Siden har kommunen innledet samarbeid med fire nabokommuner i Dalane om en institusjon i Egersund med seks leiligheter for folk med psykiske problemer.

– Der jobber de ansatte 12 timers økter, og det fungerer godt, sier Skjæveland.

– Fordelen med lengre vakter er at relasjonen mellom brukeren og den ansatte blir mer stabil. Det blir færre ansatte per bruker, færre ansikter å forholde seg til. Men det er ikke så lett å finne folk som kan gå i en slik turnus, sier Skjæveland.

Blakstad i Fagforbudet tror ikke en slik turnus vil fungere over tid.

– Jeg er bekymret over at våre medlemmer i helsesektoren ikke skal klare å stå i en turnus med 12–14 timers vakter lenge. Det kan nok gå fint i et par-tre år, men er ikke å anbefale over mange år. Derfor ønsker vi at vakter over 8 timer skal være unntaket, sier Blakstad.

– Med ny regjeringen frykter jeg at langvakter skal bli normalen flere steder, og da er jeg redd vi ikke vil orke dette over tid. Resultatet kan bli flere uføre, sier hun.

Sier ja til 90 prosent

Ifølge Blakstad så innvilger Fagforbundet over 90 prosent av søknadene for sine medlemmer i kommunene. Men det gjelder søknader hvor unntaket er strengt faglig begrunnet, sier hun.

Gode grunner for utvidet arbeidstid kan være at institusjonsbeboere skal følges opp tett, og slippe å forholde seg til mange vaktskifter. Typisk skjer dette i institusjoner for unge, funksjonshemmede, vernede boliger, i rusomsorgen og i barnevernet.

Ingen har full turnus-oversikt

Men hvor vanlig dette er og hvor mange dispensasjoner som er gitt, er ikke lett å få oversikt over. Godkjenningene er spredt på mange ulike fagforeninger som godkjenner for sine medlemmer.

– Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange som jobber mer enn 13 timers vakter, sier Siv Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsenhet.

Det er også veldig mange forskjellige turnuser. Noen jobber ett døgn, andre to og tre døgn i strekk, og med en lengre friperiode etterpå.

Hun sier at Fagforbudet har over 200 slike avtaler i år, men vet ikke hvor mange ansatte som omfattes av avtalene til enhver tid. Hun er også usikker på om arbeidsgiverne søker på ny hvert år, slik de skal etter reglene.

Ønsker seg færre skjemaer

I en undersøkelse som Opinion Perduro utførte på oppdrag fra NHO fra 2012 svarte 45 prosent av medlemsbedriftene at de hadde vansker med å forstå reglene i Arbeidsmiljøloven. Og det er de største bedriftene med over 100 ansatte som sliter mest med regelverket.

Arbeidstid, skift og turnus var det feltet som volder flest problemer. 50 prosent av bedriftene som brukte skift, syns det er vanskelig å forstå regelverket.

NHO mener løsningen er enklere regler og færre skjemaer.

– Skjemaveldet koster bedriftene årlig 60 milliarder kroner, sier Øyvind Lind-Fossen, informasjonssjef i NHO. Beregningen er utført av konsulentselskapet Rambøll på oppdrag av Næringsdepartementet i 2010.

På tvers av ansattes interesser

I regjeringserklæringen står det også at regjeringen vil utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser.

LO-leder Gerd Kristiansen mener dette og økt bruk av turnus er en politikk som går på tvers av arbeidstakernes interesser.

– Det gjelder ikke minst svekkelse i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og åpning for økt bruk av midlertidige stillinger. Det betyr mindre trygghet for jobb og inntekt for arbeidstakerne, og økt makt til arbeidsgiver, sier hun.