Når det nå er klart at det er Høyre og Fremskrittspartiet som blir sittende i den nye regjeringen, begynner også kampen om statsrådspostene.
Under sonderingene har de fremstått med latter og smil, godteri og gjentatte uttalelser om god stemning og mye humor. Nå skal regjeringskabalen legges.
Det eneste som er klart, er at Høyre-leder Erna Solberg blir statsminister.
– Viktig med personer med tyngde
Med seg på laget sier Solberg at hun vil ha personer som kan fremstå med tyngde på sitt felt til å lede de ulike departementene.
– Det dreier seg om partienes prioriteringer, men det dreier seg også om personers kvalifikasjoner, sier Solberg.
– Det er veldig viktig for meg at vi får en regjering med gjennomføringskraft. Dermed er det viktig at vi har personer som kan bringe gjennom politikken og fremstå med tyngde på de plassene de har.
I tillegg til at hun selv skal ta plass på Statsministerens kontor, nevner Solberg helse, skole, samferdsel, utenriks, justis og beredskap som viktige områder for Høyre.
Hun erkjenner likevel at Høyre må være forberedt på å måtte gi noen av disse feltene til Fremskrittspartiet.
– Høyre kan ikke få alle disse områdene. Det blir en god fordeling på partiene også på de sakene vi har satt høyest på dagsorden, sier Solberg.
Kan bli kamp om finansministeren
NRKs politiske kommentator Magnus Takvam peker på at det tidligere er blitt sagt at Fremskrittspartiet vil ha finansministeren.
– Men det kan bli en diskusjon med Høyre om det. Vi kan ikke utelukke at Høyre vil ha Jan Tore Sanner som finansminister, sier Takvam.
Både finansministeren og utenriksministeren regnes som tunge statsrådsposter, så spørsmålet er om Høyre kan regne med å beholde dem selv i tillegg til å ha statsministeren.
– Det er argumentet mot. Det skal nok mye til at Fremskrittspartiet ikke får finansministerposten hvis de velger å prioritere den i en totalvurdering, sier Takvam.
Andre statsrådsposter han tror står på Fremskrittspartiets ønskeliste, er samferdselsministeren og justisministeren, mens Høyres Bent Høie er pekt på som en sterk kandidat til helseministerposten.
Takvam presiserer at dette er svært tidlig i prosessen, og at det derfor er for tidlig å si noe sikkert om hvilket parti som kommer til å få de ulike postene.
Valgresultatet ga Høyre 48 stortingsrepresentanter, mens Fremskrittspartiet fikk 29. Styrkeforholdet vil også gjenspeiles i regjeringen.
– Det kan være at Fremskrittspartiet får for eksempel sju statsråder, mens Høyre får tolv, i og med at Høyre er relativt mye sterkere. Men dette gjenstår å se, sier Takvam.