Mens lærerstudieplasser står tomme i Norge, er det kun plass til 1 av 15 søkere i Finland

VANTAA, FINLAND (NRK): Mens flere plasser står ledige på lærerutdanningene i Norge denne høsten, er situasjonen stikk motsatt i Finland. Der er læreryrket så attraktivt at det er beinhard kamp om studieplassene.

Klasseforstander Nora Elina i Finland

Klasseforstander Nora-Elina Norman underviser klasse 1 b på en barneskole i Vantta. Læreryrket er svært ettertraktet i Finland, og etter at søkere til lærerstudiet har vært gjennom to opptaksprøver, kommer bare 7–10 prosent av dem inn.

Foto: NRK

Så mange vil bli lærere i Finland at det bare var nær 7 prosent av søkerne til lærerutdanningene som kom inn i fjor.

Det viser tall NRK har fått fra det finske utdanningsforbundet.

I fjor var det til sammen 11.365 kvalifiserte søkere til den femårige finske lærerutdanningen. 779 av dem kom inn.

Søkerne har toppkarakterer, på linje med legestudenter og jurister, for å komme inn.

Og det var ikke kun i fjor det bare var et fåtall av dem som ønsker å bli lærere, som kom gjennom nåløyet. De siste årene har antall personer som ønsker å bli lærere i Finland, vært langt høyere enn det er plass til i utdanningene, og år etter år har bare rundt én av ti søkere kommet inn.

I fjor var kampen om plassene altså blitt enda hardere.

– Finnene får de beste

Med så mange søkere, og med en stor konkurranse om å komme inn på lærerstudiet, får Finland de beste av de beste lærerne, peker Andreas Schleicher, leder for de internasjonale skoleundersøkelsene, på.

Andreas Schleicher

Sjef får PISA-undersøkelsene Andreas Schleicher er imponert over den finske skolen. – De tiltrekker seg de beste lærerne, sier han.

Foto: NRK

– Finnene er veldig flinke til å tiltrekke seg de beste og skarpeste hodene til læreryrket, sier Schleicher.

I Finland må alle som er kvalifisert til å søke lærerutdanningen, gjennom opptaksprøver.

Den første prøven er skriftlig, og de som går videre til runde to, må gjennom et intervju eller en form for test som skal vise om de er egnet til å være lærer. Deretter blir de som har gjort det best, tilbudt studieplass.

Schleicher peker på at det også er stor rift om lærerjobbene.

– De får ti søkere til hver lærerstilling. Alle vil bli lærere!

Norge: Ukvalifiserte søkere

I Norge ser bildet helt annerledes ut.

Tall fra Samordna opptak viser at det var 16.363 personer som søkte seg til grunnskolelærerutdanningen på norske høyskoler i år. Av dem var om lag 30 prosent ukvalifiserte.

Det samme gjaldt i fjor.

Tallene viser dessuten at det i år var rundt 4000 personer som ble tilbudt lærerstudieplass. Bare 72 prosent av dem takket ja til plassen, og det er fremdeles ledige plasser for å utdanne seg til grunnskolelærer på norske studiesteder.

Videreutdanning og spesialisering

Klasseforstander Nora Elina i en finsk skoleklasse

Nora-Elina Norman er i ferd med å utdanne seg til å bli spesiallærer, blant annet i matematikk. Hun studerer ungarsk matte. – Jeg kan gjøre ting på min måte, sier Nora Elina.

Foto: NRK

Schleicher forteller at det ikke er fete lønninger som lokker de store søkermassene til læreryrket i Finland.

– Det er et veldig, veldig attraktivt yrke, men ikke nødvendigvis økonomisk sett. Lønningene er så som så, som i Norge, sier Schleicher.

– Det dreier seg om arbeidsforholdene. De kan vokse og utvikle seg i sine jobber. De kan videreutdanne seg og bevege seg oppover, eller kanskje til siden – de har så mange måter de kan videreutvikle seg på.

Finsk skole betegnes av mange som en suksess. Finske elever ligger helt i toppsjiktet i PISA-undersøkelsen, og frafallet i skolen er lite.

Klasseforstander Nora-Elina Norman ved en barneskole i Vantaa i Finland, peker på nettopp muligheten til å klatre og videreutvikle seg som hvorfor det er så attraktivt å bli lærer i Finland.

Selv er Norman i ferd med å utdanne seg til spesiallærer, blant annet i matematikk. Hun har valgt ungarsk matte.

– Jeg kan gjøre ting på min måte, sier hun om sin egen lærersituasjon.

Etterlyser femårig lærerutdanning i Norge

Rune Sarromaa Hausstätter, førsteamanuensis ved Høyskolen i Lillehammer, peker på en lærerstand som nyter svært stor respekt som en av de viktigste årsakene til at den finske skolen gjør det så godt.

– Lærerne har en høy utdannelse som det er vanskelig å komme inn på, og lærerne nyter stor tillit. Det er dessuten en skole som har respekt, og den respekten preger alle, også elevene og foreldrene. Midt på 1990-tallet ble skolen angrepet for å være veldig konservativ og lite utviklet, men den kritikken snudde fort med de første PISA-resultatene, sier Hausstätter, som også er medlem av Venstre.

Han betegner den finske læreren som en med stor grad av autoritet og selvbestemmelsesrett.

– Jeg pleier å si at den norske skolen er for den norske eleven, den finske skolen er for den finske læreren. Det er læreren som bestemmer hva som skal skje i skolen. Skoledagen blir lite preget av temaarbeid og slikt. Det er det vi kan kalle en god, gammeldags undervisning – det er én lærer og x antall elever.

– Kan Norge kopiere den finske læreren?

– Vi kan kopiere den finske lærerutdanningen. Vi kan gjøre den til en mastergradsutdanning også i Norge. I dag er det slik at det er mange i det norske samfunnet som har en mastergrad. Ved å gjøre lærerutdanningen femårig, blir ikke læreren den lavutdannede personen i samfunnet.

Se Brennpunkt om skolepolitikk tirsdag. Trenger norske skoler og norske elever mer konkurranse for å heve prestasjonene? Brennpunkt har sett hvordan det er i både Sverige og Finland. I hvilken retning skal den norske skolen gå?

Jens Stoltenberg på skolebesøk på Kallio ala-aste i Helsinki for å lære hva som gjør finsk skole til verdens beste.

I januar i år besøkte statsminister Jens Stoltenberg en barneskole i Helsinki. Se barneskolerektor Tuomo Säävälä forklare Jens Stoltenberg hvorfor finsk skole er verdens beste.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget