Slik blir den nye regjeringens kreftsatsing

Høyre og Fremskrittspartiet henter inspirasjon fra Danmark når de vil bygge opp et nytt system for kreftbehandling. Innad i helsevesenet ser fagfolkene mange hindre før planen kan komme på plass.

CT-undersøkelse

Høyre og Frp planlegger å endre på systemet kreftpasienter møter i Norge. Men den nye organiseringen må blant annet hamle opp med flaskehalser i form av lite kapasitet på utstyr og undersøkelser.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Forrige helg kom de første utspillene om nye løsninger for kreftbehandling fra Frp-leder Siv Jensen og Høyres Erna Solberg.

Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie, bekrefter overfor NRK at det er Danmark inspirasjonen for deres planer kommer fra.

– Vi ønsker å bruke den danske modellen som utgangspunkt, men tilpasset norske forhold. Så vil vi involvere norske fagmiljøer for å finne ut hvordan dette skal gjøres, sier Høie.

Denne løsningen, der kreftbehandling organiseres gjennom såkalte pasientforløp, ble innført i Danmark i 2007 og fullstendig igangsatt to år etter. I korte trekk kan modellen beskrives slik:

  • Det finnes omkring 30 behandlingsforløp ut ifra hvilken type kreft pasienten har.
  • Hvert forløp har ut ifra krefttype egne tidsfrister for hvor hurtig man skal gjennom de forskjellige stadiene av utredning og behandling.
  • For uklare symptomer skapte man et eget diagnostisk pakkeforløp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bent Høie

Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie, vil ikke gi noen tidsfrist for når den nye organiseringen av kreftbehandling skal være innført.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Kortet ned ventetiden

Ifølge overlege Ole Andersen ved Sundhetsstyrelsen i Danmark viser erfaringene at pasientene fikk raskere behandling.

– Det ble kortet ned på unødvendig ventetid for pasientene, og i snitt har behandlingene blitt gjennomgående hurtigere gjennomført, sier Andersen.

Som folk får danskene hyppigere kreft og har i tillegg dårligere overlevelsesrater enn nordmenn.

– Men systemet har båret frukter også på denne måten. Overlevelsesratene har bedret seg, sier Andersen og viser til tall fra danske Statens Serum Institut.

I Norge peker fagmiljøene på flere utfordringer som må løses før et slikt system kan komme på plass.

Helt knirkefritt har det heller ikke gått med innføringen av pasientforløp-systemet i Danmark. Ved innføringen ble det avdekket en del flaskehalser i kreftbehandlingen.

– Dette arbeider vi fortsatt med å løse, sier Ole Andersen.

– Og så er det dessverre slik at selv om ventetiden har blitt kortet ned for kreftpasienter, så har det nok ført til at ventetiden for en del andre sykdommer har blitt lengre.

Ingen tidsplan

Overlege Ole Andersen ved Sundhetsstyrelsen

Overlege Ole Andersen ved Sundhetsstyrelsen i Danmark sier de har kortet ned ventetiden for kreftpasienter med ny organisering.

På mandag beskyldte leder for Norsk Gastrointestinal Cancergruppe (NGCG), Morten Tandberg Eriksen, Høyre og Frp for å starte i feil ende når de ville bygge diagnosesentre før de innførte pasientforløp.

– Det er nettopp erfaringer fra Danmark og Storbritannia som gjør at vi starter i motsatt ende, sier Bent Høie.

Han mener at dersom man starter ved å etablere faste pasientforløp for noen spesifikke typer kreft der man er overbevist om hvilken krefttype det gjelder, så vil disse lett få forrang over dem som har uklare symptomer.

– Da kan man risikere at denne siste gruppen rammes på den måten at de får lengre ventetid. For å unngå dette så mener vi at diagnosesentrene og systemet med oppstart av diagnostisering innen 48 timer må opp og gå parallelt med pasientforløpene, sier han.

– Fagmiljøene sier at det vil ta store ressurser til og flere år for å gjennomføre lignende tiltak i Norge? Når regner dere med at dere vil ha gjennomført de tre punktene?

– Vi har ikke laget noen tidsplan. Vi er mer opptatt av hvordan dette skal gjøres enn å si med brask og bram at det skal være ferdig innen et gitt tidspunkt.

Høie mener slike tidsfrister er noe av det som er mangelfullt med den rødgrønne målsettingen om at det ikke skal gå mer enn 20 dager før man får behandling.

– Der lanserte man en målsetting, som framstår som en garanti for pasientene, før man jobbet med hva som skal på plass, sier Høie, som vil møte de utfordringene fagmiljøene peker på med en tydelig planlagt strategi.

– Den nasjonale kreftstrategien må suppleres med en plan som skal inneholde svarene på det fagfolkene etterlyser når det gjelder kapasitet, sier han.

Kreftforeningen positive

Leder i politisk sekretariat i Kreftforeningen, Beate Heieren Hundhammer

Leder i politisk sekretariat i Kreftforeningen, Beate Heieren Hundhammer, ønsker vi den nye regjeringens forslag velkommen.

Foto: Privat

Leder i politisk sekretariat i Kreftforeningen, Beate Heieren Hundhammer, sier mye er bra med norsk kreftbehandling, men at det store problemet er lange ventetider.

– Det vi er opptatt av er rask diagnose og rask behandling. Det kan bety forskjell på liv og død. Så må man ta de organisatoriske og økonomiske grep som er nødvendig, sier Hundhammer, som var Stortingsrepresentant for Høyre mellom 2001-2005 og vararepresentant mellom 2005 - 2009.

– Hvis vi kan lære av andre land for å gjøre det bedre, så er jo det fantastisk. Men det må jo tilpasses norske forhold, sier hun.

Kreftforeningen er ikke fornøyd med utviklingen etter at 20-dagersmålsettingen ble innført i 2011.

– Vi var positive da dette kom. Men resultatene har uteblitt. Ventetidene har stått på stedet hvil, sier Hundhammer.

Blant annet har foreningens generalsekretær Anne Lise Ryel blogget om at «flere venter faktisk lengre nå, enn før regjeringens «kreftgaranti» ble lansert for 2 år siden. 3 krefttyper måles; lunge-, tykktarm- og brystkreft, og for alle peker pilene i feil retning

– Derfor ønsker vi den nye regjeringens forslag velkommen, sier Hundhammer.

– Ambisiøse planer

Helsedirektør Bjørn Guldvog

Helsedirektør Bjørn Guldvog mener det er en ambisiøs plan de blåblå legger opp til.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Helsedirektør Bjørn Guldvog mener Høyre og Frps regjeringsplattform er ambisiøs når det gjelder kreftbehandling.

– Det er vi glad for. Det er store ambisjoner for å øke tilgjengeligheten på behandling for kreftpasienter, og den gir uttrykk for en tydelig retning og ambisjon, sier Guldvog til NRK.no.

– Så ser vi at det er fagfolk som peker på en del begrensninger som gjør at dette ikke er gjort over natten. Men vi gleder oss til å ta fatt på dette. Og sammen med de forskjellige fagmiljøene vil vi være på leting etter gode løsninger for å etterkomme denne ambisjonen.

– Hvor realistisk er det at dette gjennomføres?

– Vi har ikke gjort en faglig utredning av hva som skal til for å komme dit. Der må vi høste erfaringer fra andre land. Det er vanskelig for oss å si nå hvor raskt dette kan gå. Men det er mulig å skape store endringer i tilbudet sammenlignet med der vi er i dag, sier Guldvog.

– Og det fortjener en grundig faglig utredning slik at vi kan legge konkrete planer.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget