AUF endrer asylbarn-kravene

AUF-leder Eskil Pedersen har definert asylbarnas rettigheter som én av AUF viktigste saker på Aps landsmøte ved siden av konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Likevel er ungdomsorganisasjonen, etter det NRK kjenner til, i ferd med å gå tilbake på tidligere bastante krav for å få landsmøtet til å gå med på et kompromiss.

– Null poeng, sier statssekretær Pål Lønseth i Justis- og beredskapsdepartementet.

AUF på asylbarrikadene

Saken om asylbarnas rettigheter har versert både internt i Arbeiderpartiet, AUF, i mediene og i andre fora i lengre tid.

I januar i år møtte flere hundre personer opp foran Stortinget for å støtte de 544 asylbarna som bor i Norge, og som har fått avslag på opphold til tross for at de er født eller har bodd mesteparten av livet i landet.

• LES OGSÅ: Neda (11) kan bli sendt ut etter ti år
• LES OGSÅ: - Det er ingen lettvinte løsninger

Den gang sa Munir Jaber, nåværende leder i Oslo AUF, at barn ikke skulle måtte stå til ansvar for avgjørelser foreldrene deres har gjort.

Den holdningen tok Eskil Pedersen med seg inn i programkomiteens arbeid foran helgens landsmøte.

Og til tross for at flertallet i programkomiteen ønsket en mild definisjon av hvordan barns beskyttelsesbehov i asylsaker skal ivaretas, valgte AUF-lederen å ta dissens sammen med Anne May Botten.

I dissensen heter det blant annet:

«Arbeiderpartiet mener hensynet til barns beste må være et grunnprinsipp i asylpolitikken (…) Arbeiderpartiet vil jobbe for at barns tilknytning til Norge skal tillegges avgjørende vekt i behandling av asylsaker, foran innvandringsregulerende hensyn.»

At hensynet skal tillegges avgjørende vekt har hele tiden vært mantraet til AUF. Det er dette organisasjonen, etter det NRK kjenner til, er i ferd med å gå bort fra.

Ofrer «avgjørende»

Fredag kveld gikk Jaber i Oslo AUF på landsmøtets talerstol for å snakke asylbarnas sak.

–En av de store styrkene i sosialdemokratiet er at vi har evne til systemkritikk. Og når vi har laget et system som straffer uskyldige barn for foreldrenes feil, da er det på tide å igjen finne frem systemkritikken, sa Jaber.

• LES OGSÅ: Per Sandberg: – Nathan-saken viser behovet for Frp i regjering
• LES OGSÅ: – Dei bommar om dei trur denne saka ikkje vil få konsekvensar

Han viste også til stortingsmeldingen ”Barn på flukt” som ga uttrykk for at barns beste ikke alltid ble ivaretatt.

– Derfor sier meldingen at på et tidspunkt i en asylbehandling må hensynet til barnets beste gå foran andre hensyn. Men kommer du viftende med en stortingsmelding i en norsk rettssal vil dommeren be deg finne frem tyngre rettskilder som lover, høyesterettsavgjørelser eller forskrifter, sa Jaber.

Og ba landsmøtet følge opp stortingsmeldingen med en forskriftsendring som styrker hensynet til barna i asylsaker.

At barnas rettigheter skal tillegges «avgjørende vekt» ble ikke nevnt med ett eneste ord.

Etter det NRK har grunn til å tro, skyldes dette at AUF jobber på spreng med å få i stand et alternativt forslag der de frafaller denne formuleringen mot at landsmøtet vedtar å følge opp stortingsmeldingen med en forskriftsendring.

De mener et slikt vedtak er viktigere enn å holde på formuleringen i programforslagets dissens.

Det ønsker ikke Jaber å verken bekrefte eller avkrefte.

– Det jeg kan si, er at det viktigste for oss i AUF er at vi har lover og regler som gir reelle rettigheter til barn som lever i utrygghet og usikkerhet. I min tale til landsmøtet tok jeg til orde for en løsning som styrker både rettsvernet og de formelle rettighetene til barna, i tillegg til de politiske signalene fra stortingsmeldingen, sier Jaber.

Lønseth: - Dette støtter jeg ikke

Lønseth sier at redaksjonskomiteen er i dialog om formuleringene som skal inn i programmet også på dette punktet.

Men til tross for at han ikke selv er en del av redaksjonskomiteen, innrømmer han at han er tett på prosessen. Han heller han kaldt vann i AUF-årene.

– Jeg er opptatt av at vi i regjeringen har lagt opp til en prosess rundt denne stortingsmeldingen der vi skal evaluere den til sommeren. Jeg er opptatt av at vi ikke foregriper eller griper inn i den prosessen gjennom landsmøtevedtak, sier Lønseth til NRK.no.

Den analysen er Jaber helt uenig i.

– Det at landsmøtet eventuelt skulle vedta å forskriftsfeste det som står i meldingen berører ikke en slik evaluering. Hvis evalueringen viser at det har vært en praksisendring vil et forskriftsfestingen bare være et gode som anerkjenner praksisendringen. Har det ikke vært en praksisendring vil den være et verktøy for å få nettopp den praksisendringen stortingsmeldingen etterlyser, sier Jaber.

Det overbeviser ikke Lønseth. Han sier at han ikke kommer til å støtte noe forslag om en forskriftsendring.

– Jeg mener det å forskriftsfeste er unødvendig fordi vi allerede har en veldig god forskrift som sier at barns beste er et grunnleggende, viktig og tungt hensyn, men at det ikke alltid kan trumfe alle andre hensyn. Det er ingen hensikt å gi to forskrifter om det samme, sier Lønseth.