Cathrine Grine ble syk da hun gikk på videregående skole og fikk ikke fullført. Etter en operasjon fikk hun komplikasjoner og ble liggende mye hjemme. Hun forteller at hun ventet i nesten et halvt år før NAV kunne tilby henne noe mer enn bare penger, til slutt klarte hun selv skaffe seg en jobb. Nå er hun vikar i kantinen på Rafnes og får gjerne være der i en uke ad gangen.
NRK har vært i Telemark som er det fylket i landet med flest unge uføre. I Norge er rundt 28.000 personer under 30 år på arbeidsavklaringspenger. Det er penger man får når man har vært sykemeldt i ett år. Etter det skal det avklares om personen skal tilbake i jobb eller bli uføretrygdet.
– Jeg vil helst tjene penger selv, jeg liker å tjene egne penger, sier Cathrine.
Hun syns det er underlig at hun får mindre i lommeboka når hun jobber enn når hun er hjemme.
De månedene Cathrine jobber i halv stilling får hun til sammen utbetalt 9.900 kroner i trygd, bostøtte og lønn. Når hun ikke jobber får hun 3.000 kroner mer.
– Det er lite motiverende. Jeg bor alene og får en del regninger, jeg trenger penger til å betale dem, sier hun.
– Jobb, skole og fagbrev
– Det er for lett å gå på NAV, mener Aleksander.
Foto: NRKDa Aleksander Jensen gikk på barneskolen sa en av lærerne hans at han veddet 200 kroner på at han ikke kom til å komme inn på videregående skole.
– Jeg krangla nok mye.
Nå står 19-åringen opp ved sekstiden om morgenen for å stille på arbeid klokka sju. Han er sveiserlærling ved Agility Group i Grenland. Nå lærer han faget av «de gamle indianerne» som han kaller de erfarne. Han er med på et prosjekt som kalles «talenter for framtida». Her får han jobbe, samtidig som han fullfører videregående og får fagbrev.
Hadde fått mer hos NAV
– Jeg får brukt henda hver dag. Det er noe annet enn å sitte på skolen og glo. Det er mye som har endra seg siden jeg begynte her. Nå har jeg slutta å røyke og begynt å trene, smiler han stolt.
Han forteller at han får mye skryt nå og at han er blitt en roligere person.
Når Aleksander og arbeidsledige kamerater sammenligner hva de har å rutte med, ser de at de andre «tjener» mer på NAV, som de kaller det. Fram til nå har han fått 2.500 kroner i måneden. Med minstestønad på NAV ville han fått dobbelt så mye.
– Jeg har kamerater som sitter hjemme og spiller data. De spør hvorfor de skal jobbe når det får penger allikevel. Det er for lett å gå på NAV. Jeg hadde tjent mer i løpet av de to årene jeg har vært her, hvis jeg hadde gått på trygd, men da hadde jeg ikke kommet meg noe videre, sier Aleksander.
(Artikkelen fortsetter etter videoen)
VIDEO: Det er mer lønnsomt for Alexander å gå på NAV enn å jobbe.
– Et dårlig signal
NAV-direktør Terje Tønnesen sier mange unge faller utenfor arbeidslivet.
Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRKNAV-direktøren i Telemark, Terje Tønnesen, sier at han ser at det er umotiverende å få mer penger for å være hjemme enn i jobb.
– Det skal ikke være slik, dette gir et dårlig signal. Samtidig må man se på dette både på kort og lang sikt. Hvis man kommer seg inn i arbeidslivet, vil det på lang sikt lønne seg å jobbe, sier han.
Tønnesen forteller at ungdomsledigheten i Telemark øker, ikke minst blant dem som ikke har skaffet seg en utdanning.
– Vi ser at de som ikke har en utdanning ofte blir varig uføretrygdet og faller utenfor.
Han etterlyser flere forebyggende tiltak.
– Det som virker er å få tak i hver enkelt og få jobbet med dem. Individuell motivasjon og veiledning er det som hjelper mest, mener han.
– Uakseptabelt
Arbeidsminister Anniken Huitfeldt sier at systemet ikke skal være slik at man får mer penger ved å være hjemme enn å jobbe.
– Det er helt uakseptabelt og det er ikke slik systemene våre skal fungere.
Hun sier det skal lønne seg å jobbe. I statsbudsjettet for i år har regjeringen sagt at den vil gjennomgå individstønaden.
– Det er ikke sikkert man skal få denne stønaden når man er hjemme. Det skal vurderes for alle tiltak skal være slik at det lønner seg å jobbe, sier hun.
Brennpunkt: Valgstudio med Brennpunkt: Ubrukelig ung?
