– Etter krigen lå valgdeltakelsen på rundt 80 prosent, og vi er ikke så langt unna det nå, sier Bernt Aardal.
Foto: Marit Kolberg / NRKEn deltakelse på 77,7 prosent er en økning på 1,3 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg. Slik ser tallene ut når 99,8 prosent av stemmene er talt opp. På forhånd var det spådd den laveste valgdeltakelsen siden 1927, men det skyldtes trolig at prognosene ikke hadde med forhåndsstemmene.
– Dette er i og for seg bra, men er ikke noe rekordnivå, sier Aardal.
I 2009 var deltakelsen på 76,4 prosent, i 2005 på 77,4 prosent.
– På forhånd syntes resultatet så klart og man var redd for at det ville føre til en demobilisering, samtidig som det at det var et regjeringsvalg trolig ville bidra til en høyere deltakelse. Jeg tror begge effektene har spilt en rolle, sier han.
Mange forhåndsstemmer
Aardal forteller at forhåndsstemmene økte med nesten 200 000 og sier de utgjør en stor andel, nesten 23–24 prosent av de stemmeberettigede.
– Det skyldes nok at man har vært mye mer aktiv med å gi folk muligheten til å stemme på kjøpesentre og boder for stemmegivning. Men i seg selv har nok ikke det ført til at flere har stemt.
Valgdeltakelsen ved stortingsvalgene etter krigen har stort sett ligget rundt 80 prosent med en topp i 1965 da 85,4 prosent av velgerne avga stemme. Deltakelsen falt til vel 75 prosent i 1993 og har ligget litt over eller på dette nivået siden.
Det er foreløpig for tidlig å si hvor i landet valgdeltakelsen har vært høyest eller lavest og de offisielle tallene kommer først om noen dager.
