– Nordmenn strømmer til Sverige for å være sammen med sin utenlandske ektefelle

– Her i Strømstad er vi i det minste sammen. Men jeg føler meg ikke velkommen i mitt eget land, selv om jeg tjener dobbelt av det norske myndigheter ber meg om, sier Kajsa Liisa Rodriguez Høiland til NRK.no.

Høiland og ektemannen Jorge Luis Rodriguez Diaz ble sammen for tre år siden da Høiland studerte i Havanna på Cuba.

For halvannet år siden giftet de seg. Nå bor de som mange andre nordmenn i Sverige fordi reglene i Norge gjør det umulig for nordmenn i samme situasjon å bo i Norge.

NRK.no har i flere artikler satt søkelyset på regler om familiegjenforening som hindrer ektepar og barn og foreldre å være sammen. Familiegjenforening ble først sendt inn til NRKs valgsatsing #hjertesak og er stemt frem som en av lesernes favorittsaker.

I lys av saken har NRK.no gjennomgått de ulike partienes syn på hvordan reglene for familiegjenforening bør være.

– Gir sterkere rett til familieliv

– Vi er kjent med at flere hundre familier bor i Sverige og andre EØS-land. Der utøver de sine rettigheter som EØS-borgere. EØS-regelverket gir disse familiene rett til familieliv, og et sterkere menneskerettighetsvern enn de får i Norge, sier styremedlem i Grenseløs kjærlighet Camilla Bilstad Johannessen.

Grenseløs kjærlighet er en organisasjon som jobber for å gjøre familiegjenforening lettere. De er i kontakt med rundt 200 norske familier bosatt i Sverige.

Rundt 28 prosent av dem som søkte om familiegjenforening etter nasjonalt regelverk fikk avslag i 2012.

Den vanligste årsaken til avslag et at personen ikke oppfyller kravet om tidligere eller fremtidig inntekt på litt over 246.000 kroner. Får dem som får avslag kan løsningen være å flytte til et EØS-land.

– Men for familier med barn kan det være problematisk å flytte. Barna må jo starte på nytt, understreker Johannessen.

– Nå får Sverige skattepengene hans

Cubanske Diaz flyttet til Sverige i februar.

– Han går på svenskkurs, spiller fotball og han jobber mye. På kort tid har han greid å integrere seg, men Sverige gir ham også muligheten.

Høiland synes det er urettferdig at norske myndigheter ikke lar henne leve med den mannen hun vil fordi han ikke er norsk.

– Men nå får Sverige skattepengene hans, sier hun.

Grunnen til at Diaz og Høiland ikke kan leve sammen i Norge er kravet til inntekt som Høiland ikke oppfylte.

– Vi først fikk avslag på grunn av at jeg ikke kunne dokumentere fremtidig inntekt da jeg hadde et vikariat på NAV. Men før klagefristen var over hadde jeg fått fast stilling med en årslønn som er godt over dobbelt av det UDI krever. Dette førte imidlertid ikke frem, og UNE avslo klagesaken på grunn av krav til tidligere inntekt, sier Høiland.

(Artikkelen fortsetter)

UDI: Kan være lettere å få familieinnvandring etter EØS-regelverk

– UDI har gjennom ulike kanaler kjennskap til at det er flere familier som i en periode flytter til andre EØS-land, for å kunne omfattes av EØS-regelverket ved retur til Norge. EØS-regelverket skal sikre fri bevegelighet innen EØS-området, og det kan derfor ofte være lettere å få familieinnvandring etter dette regelverket, enn det øvrige nasjonale regelverket, sier områdeleder for familieinnvandringssaker Katinka Hartmann.

Ifølge Hartmann er nordmenn som gifter seg med en utlending som ikke er EØS-borger, ikke omfattet av EØS-regelverket.

– EØS-avtalen er ikke ment å skulle regulere interne forhold, og rettighetene til medlemsstatenes egne borgere reguleres av den nasjonale lovgivningen. Familiene som flytter til Sverige og får opphold der, fyller vilkårene for opphold i Sverige som EØS-borgere.

Hartmann har kjennskap til at mange familier bor i Sverige fordi de oppfyller kravene til familieinnvandring i henhold til det svenske nasjonale regelverket.

– Hvis den norske borgeren med familie bosetter seg i et annet EØS-land, og har et reelt og faktisk opphold der, for så å flytte tilbake til Norge, vil ektefellen kunne være omfattet av EØS-regelverket og også få opphold her som EØS-borger, sier Hartmann.