NRK Meny
Normal

Forsker: – Bruk E39-milliardene til bedre formål

Rikspolitikernes og vestlendingenes drøm om det fergefrie Vestland knuses av transportforsker. – Dette er en idé som ikke har noe for seg, sier Harald Minken.

Liv Signe Navarsete (Sp) og Trond Giske (Ap) lekker fra Nasjonal Transportplan. Regjeringen legger 1 milliard på bordet til et prestisjeprosjekt utenfor Stavanger. Bilistene må betale 9 milliarder i bompenger. De ønsker et fergefritt vestland til en prislapp på 150 milliarder kroner.

Lover fergefritt vestland

Harald Minken ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Harald Minken ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

Minken ved Transportøkonomisk institutt (TØI) karakteriserer regjeringens prosjekt om et fergefritt E39 fra Stavanger til Trondheim på følgende måte:

«Som samlet konsept er det en dårlig idé – en del av enkeltprosjektene er en skikkelig dårlig idé.»

Årsaken er at prosjektet har negativ samfunnsøkonomisk nytte.

– Vestlandsdrømmen går i oppfyllelse

Det var det ingen som visste 7. mars i år.

Dagen før kvinnedagen valgte partileder Liv Signe Navarsete i Sp å bruke dagen til å lekke en liten lekkerbisken fra den kommende Nasjonal Transportplan (NTP).

Det vestlendingene har snakket om i årevis skulle endelig bankes gjennom.

Den rødgrønne regjeringen skulle gjøre E39 mellom Stavanger og Trondheim fergefri.

Pris: 150 milliarder kroner.

– For meg og alle andre vestlendinger er dette en drøm som skal gå i oppfyllelse, sa Navarsete.

Hun smilte og kjøpte to sveler og en kaffe på fergen over Boknafjorden, et fergesamband hun vil legge ned.

Prestisjeprosjektet skulle tross alt feires.

– Ulønnsomt uansett triksing med regneregler

Idag kommer den knusende dommen fra TØI. I en rapport forskningsinstitusjonen har laget for Sjømannsforbundet skriver Minken:

«Fire av syv fergeavløsningsprosjekter mellom Stavanger og Trondheim er sterkt samfunnsøkonomisk ulønnsomme uansett regnemåte og bør legges bort.»

Av de tre siste har TØI regnet ut at to er marginalt ulønnsomme og bare ett blir vurdert som lønnsomt.

– I ett tilfelle, Romsdalsfjord, har man et samfunnsøkonomisk tap på opp mot 10 milliarder dersom man holder seg til trafikkvesksten som er lagt inn i Nasjonal Transportplan. De tre dårligste prosjektene har en byggekostnad som kanskje er to eller tre ganger den nytten du får, sier Minken.

Samfunnsøknomisk nytte med fergefritt E39

Fergeavløsningsprosjekt

Samfunnsøknomisk lønnsomhet

Boknafjorden (Rogfast)

Lønnsom

Bjørnefjorden (E39 Aksdal-Bergen)

Marginalt ulønnsom

Sognefjorden (Lavik-Oppedal)

Ikke tilstrekkelig analysert

Nordfjord (Anda-Lote)

Marginalt ulønnsom

Storfjorden (Solevåg-Festøy)

Sterkt ulønnsom

Romsdalsfjorden (Vestnes-Molde)

Sterkt ulønnsom

Halsafjorden (Kanestraum-Halsa)

Sterkt ulønnsom

– Nord for Bergen er det tre samband som det ikke er mulig å tenke seg at kan bli samfunnsøkonomisk nyttige uansett hvordan man trikser med regnereglene, sier Minken før han fortsetter:

– Det er for lite trafikk til å forsvare den store investeringen til et fergefritt E39 slik prosjektet ligger nå.

Han mener de 150 milliarder samferdselskronene som skal gå til prosjektet bør brukes til bedre og mer nyttige veiformål.

Fyrer av salve mot Vegvesenet

TØI-forskeren sier han har lagt de nye reglene for utregning av samfunnsøkonomisk nytte til grunn i sine beregninger. Han sier også at resultatet ikke er farget av at det oppdragsgiver har interesse i at fergeavløsningsprosjektene ikke blir noe av.

– Disse utregningene ville blitt de samme uansett om det hadde vært gjort for NHO, Sjømannsforbundet eller noen andre, sier Minken.

Han er ikke imponert over den regnemåten Vegvesenet har lagt til grunn. Minken er spesielt kritisk til måten Vegvesenet har regnet inn såkalt mernytte som går utover samfunnsnytten.

– Det finnes ingen standardisert måte å regne denne mernytten på, men Vegvesenet har samlet de største optimistene i sin rapport for å få dette lønnsomt. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det å innføre regneregler som tar hensyn til mernytte vil gi resultater i en størrelsesorden som forandrer mine konklusjoner. Stort sett skapes mernytte der du fra før har stor befolknings- og trafikantnytte, altså der mange trafikanter bruker veien, sier Minken.

Forskeren tror tilhengerne av et fergefritt E39 har kastet seg på en optimistisk bølge, og at den sittende regjeringen ikke har tatt innover seg det som allerede ligger i utredningene av prosjektet.

– Det har vært litt vel mye Møllers tran i forhold til det som har vært faglig forsvarlig. I hvert fall i forhold til mitt fag.

Den kritikken ønsker ikke Vegvesenet å svare på.

– Jeg ønsker ikke å kommentere spesifikke rapporter TØI og Harald Minken kommer med, men det er ikke slik at vi har konkretisert mernytte eller hvilken verdi det har. Det vi har sagt er at det er en faktor som vi og mange andre mener ikke blir belyst i dagens samfunnsøkonomisk analyse, sier Sindre Olav Blindheim i Vegvesenet.

Han innrømmer imidlertid at denne måten å regne på fortsatt ikke er ferdig utviklet. Blindheim understreker også at ingen av utredningene om mernytte brukes som beslutningsgrunnlag alene.

Samferdselsministeren: – Skal realiseres uansett

Marit Arnstad

Marit Arnstad

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Samferdselsminister Marit Arnstad sier fergefritt E39 er et så viktig prosjekt at det skal gjennomføres til tross for økonomiske motforestillinger.

– Den rødgrønne regjeringen står fast på en helhetlig fergefri og oppgradert E39. Helheten i prosjektet er viktig for Norge.

Gjelder det uansett økonomisk regnestykke?

Ja, vi mener vi må legge til grunn at dette som helhet er så viktig for Norge at det må realiseres slik som beskrevet. Det står vi på, sier Arnstad.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget