1300 unntak fra arbeidsmiljøloven

Hopp til innhold

Arbeidsdepartementet har hentet ut tall som viser at 1300 arbeidsplasser i Norge har fått innvilget unntak fra arbeidsmiljøloven.

I praksis betyr det at ledelsen og de ansatte har blitt enige om lengre arbeidsdager eller kortere friperioder enn det loven legger opp til.

Disse tallene viser at dagens lov er for streng, mener Høyre.

– Loven er ganske rigid når man er nødt til å ha så mange unntak, sier Høyres arbeidslivspolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen til NRK.

Høyre: Loven må bli mer fleksibel

Høyre vil ha slutt på at de sentrale fagforeningene har rett til å stanse unntak fra arbeidsmiljøloven der de ansatte ved en arbeidsplass er enige med ledelsen om at unntak er lurt.

– I mange bransjer er det slik at der man er enige lokalt, så sier man nei sentralt, og det er jo veldig dumt, sier Isaksen.

LES OGSÅ: Truer med å ta makt fra fagforeningene

Men her tar Høyre feil, hevder arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap). Hun mener de mange unntakene viser at vi har en veldig fleksibel arbeidsmiljølov.

– Jeg har til gode å se Høyre legge fram ett konkret eksempel på at dette har vært til hinder for fleksibilitet lokalt, sier Huitfeldt til NRK.

Hun etterlyser forslag om hva de konkret vil endre i arbeidsmiljøloven hvis de får muligheten.

Til arbeidstilsynet for godkjenning

– Høyre har foreslått at de lokale partene kan få unntakene godkjent av arbeidstilsynet i stedet for å få godkjennelsen fra fagforeningene sentralt, sier Røe Isaksen.

Arbeidsminister Huitfeldt syns ikke det er en god idé:

– Da tar du makt fra den ene siden i arbeidslivet og gir til den andre, sier hun, og ber Torbjørn Røe Isaksen og Høyre forberede seg på sterke protester fra arbeidstakerne.

Hun tror også at arbeidstilsynet i mange tilfelle vil være strengere enn de sentrale tillitsvalgte når de vurderer unntak fra loven.

– Tilsynet, som for øvrig har mer enn nok å gjøre allerede, vil trolig gi færre unntak. De må holde seg til loven, som er laget for å beskytte den svakeste parten, mener Huitfeldt.

– Vi ønsker mindre oppmykinger

Høyre vil også at unntakene som blir forhandlet fram, skal vare lengre enn ett år, slik systemet er i dag.

– Vi ønsker også en liberalisering av reglene for såkalt gjennomsnittsberegning. Det kan åpne for at man kan jobbe mye i noen perioder, for så å ha mer fri en annen periode – for eksempel hvis man har barna annenhver uke, sier Røe Isaksen.

Han mener at søndagsfri selvsagt er bra.

– Men ikke at loven presiserer at det ikke er lov å arbeide to søndager på rad. Vi snakker om mindre oppmykinger av bestemmelser som dette, presiserer Høyres talsmann.

Han beskylder Arbeiderpartiet for å være mer rigid enn noen gang når det gjelder arbeidsmiljøloven.

Ap: Viktig med maktbalanse

En Fafo-rapport fra 2010 viser at de største fagforeningene i Norge godkjenner de aller fleste avtalene om fravik fra arbeidsmiljøloven. Likevel mener Huitfeldt at det er viktig at fagforeningene beholder retten til å si nei til unntak.

– Det skal være en maktbalanse mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. De sentrale fagforeningene godkjenner nesten alle unntakene det søkes om, men unntakene må baseres på at de ansatte ikke er presset til det, sier Huitfeldt.

Arbeidsministeren er uenig med Høyre i at de mange unntakene viser at loven er for stivbeint. Tvert imot mener hun at unntakene viser at loven fungerer i praksis, fordi det er stor mulighet og stor frihet til å avtale unntak.

– Det forteller at norske arbeidstakere ønsker mer fleksible arbeidstidsordninger, men at de ønsker å inngå avtaler om det, sier Huitfeldt.

Hun beskylder Røe Isaksen og Høyre for å legge opp til å gi arbeidsgiverne ensidig mer fleksibilitet til å pålegge arbeidstakerne unntak fra loven.

– Fleksibilitet er bare et gode så lenge det ikke er pålagt av arbeidsgiver, mener Anniken Huitfeldt.