NRK Meny
Normal

Så sjokkerte blir svenske barn når de ser norsk lunsj

I Sverige har de fleste barn hatt gratis skolemat i over 50 år. – Katastrofe at vi ikke har det i Norge, mener matforsker. Slik skal en fullverdig lunsj være.

FBI viser svenske skolebarn hvordan en typisk norsk lunsj ser ut.

Marit Evertsen Grimstad i Forbrukerinspektørene har tatt med seg matpakken sin og spiser lunsj med svenske skolebarn. (Foto/redigering Lucian Muntean)

På Nofima, Norsk matforskningsinstitutt, har de jobbet for å gi de ansatte et næringsrikt lunsjtilbud.

– Vi er avhengig av at de som jobber her presterer bra på jobb. Da trenger de god mat. Det samme gjelder elever på skolen, sier Einar Risvik.

Risvik jobber med måltids- og forbrukerforskning, og har lenge engasjert seg i skolemat. Han mener det er ille at norske skoleelever ikke tilbys skolemat i dag.

– Jeg mener at det er en katastrofe at elevene ikke får skolemat, både på lang og kort sikt.

På kort sikt mener Risvik at fraværet av skolemat gir dårligere konsentrasjon i skolen, dårligere karakterer og høyere konfliktnivå.

– På lang sikt vet vi at nesten halvparten av alle sykdommer vi har er relatert til dårlig kosthold, sier Risvik.

  • Hvordan ser din lunsj ut? Del med oss ved å bruke #minlunsj på Instagram.
Einar Risvik, seniorforsker på Nofima i samtale med Marit Evertsen Grimstad

– Katastrofe at elevene ikke får skolemat i Norge, mener Einar Risvik. Her i samtale med Forbrukerinspektørenes programleder Marit Evertsen Grimstad

Foto: Lucian Muntean / NRK

– Matpakka skaper sosiale forskjeller

Risvik mener at om vi ikke gjør noe med kostholdet til den oppvoksende generasjon, så vil Norge få betydelige helsekostnader når disse barna blir voksne.

– Har den norske matpakka skyld i alt dette?

– Hvis de har riktig matpakke er det ikke noe problem. Men mange elever, og særlig de som er dårlig sosialt stilt, har ikke gode matpakker. Resultatet er at samfunnet blir lagdelt, mener Risvik.

  • Se Forbrukerinspektørenes sending om skolemat på onsdag klokken 19.45 på NRK1 eller på tv.nrk.no.

Skolemat i Sverige

Agneta Kullberg, Måltidssjef, Strömstad kommune

Skolematen gir oss friskere barn og ungdommer, sier Agneta Kulberg i Strömstad kommune.

Foto: Lucian Muntean / NRK

Rett over svenskegrensen, i Strömstad kommune, ligger Strömstiernaskolan. Her tilberedes daglig et varmt skolemåltid til 1400 skoleelever. Maten, som består av brød, melk, varmmat, frukt og grønnsaker, kjøres ut i taxi til de ulike skolene.

I snitt bruker Sverige 5640 svenske kroner på skolemat per elev i året.

– Det er verdt hvert øre. Brødskiver og frukt kan ikke erstatte et komplett varmmåltid midt på dagen, sier Agneta Kullberg.

Hun er ansatt i Strömstad kommune og har ansvar for at måltidene som serveres oppfyller Livsmedelsverkets kriterier til skolemat.

Gratis og næringsrik

I Sverige er det nedfelt i skoleloven at skolemåltidet skal være både og næringsrikt og gratis. Skolemåltidet komponeres slik at det skal dekke en tredjedel av næringsbehovet barnet har i løpet av en dag.

– Vi ser at skolematen er viktig fordi det er mange elever som ikke får ordentlig mat hjemme. Mange kommer også på skolen uten å ha spist frokost. Vi oppnår friskere barn og ungdommer, sier Kulberg.

Oslofrokosten

Norge har også hatt gratis skolemat. På 1930-tallet ble Oslofrokosten innført. Den var komponert etter vitenskapelige kriterier slik at den skulle gi mest mulig næring. Frokosten besto av brød, melk, knekkebrød, en frukt eller grønnsak og tran i vinterhalvåret.

Tilbudet ble for kostbart, men mange andre land i Europa lot seg inspirere av Oslofrokosten og startet servering av mat på skolen. I Norge har Oslofrokosten vært viktig for vår matpakkekultur.

Matpakke

Typisk norsk matpakke.

Foto: Lucian Muntean / NRK

Matpakka er god nok

Ernæringsprofessor Birger Svihus

En riktig matpakke er definitivt god nok for å prestere en hel dag, sier Birger Svihus, professoren ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

– Matpakka er definitivt god nok til å prestere en hel dag, men det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer, sier Birger Svihus, professoren ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Når det kommer til servering av mat på skolen, sier Svihus følgende:
– Et skolemåltid ville kunne gi alle like gode muligheter til et sunt måltid. Hvis måltidet ble utformet på riktig måte, ville det blitt både sunnere og mindre fetende enn mange matpakker.

Wenche Frølich er professor i mat- og ernæringsforskning ved Universitetet i Stavanger. Hun er også positiv til den norske matpakka.

– Du skal ha grovt brød, variert pålegg, eksempelvis ost og skinke, og grønnsaker. Da har du dekket alt det du trenger av næringsstoffer. Det er også viktig at det ser godt ut.

Varm er ikke alltid best
Wenche Frølich

Varm mat er ikke nødvendigvis sunnere enn matpakke, sier Wenche Frølich, professor i mat- og ernæringsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Foto: Karina Kaupang Jørgesen / NRK

Ifølge Frølich er ikke et varmt måltid nødvendigvis mer næringsrikt en matpakka.
– Vi vet at når maten står og varmer seg lenge, så forsvinner mye næringsstoffer.

Det er viktig at barna lærer seg gode matvaner, men det kan de også gjøre gjennom undervisning på skolekjøkkenet, påpeker Frølich.

– Om skolematen fungerer bra, avhenger veldig av kvaliteten på maten som serveres, tilfører Frølich.

Folkehelsetiltak

Elisabeth Lind Melbye

– Sunn mat i skolen vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller, sier Elisabeth Lind Melbye. Hun er postdoktor og ernæringsfysiolog ved UiS.

Foto: Bente Eriksen

Elisabeth Lind Melbye er postdoktor og ernæringsfysiolog, og forsker på matrelatert forbrukeratferd ved Universitetet i Stavanger.

– Matpakka kan være bra, men det spørs hva som er i matpakka. Skal en matpakke være god nok bør det være balanserte mengder av karbohydrater, fett, proteiner og mikronæringsstoffer, sier Melbye.

Et eksempel på en god matpakke er grovt brød med næringsrikt pålegg som fiskepålegg, magert kjøttpålegg og ost. Det bør også være litt frukt og grønt i matpakka. I tillegg er det en fordel om barna drikker melk, siden melk inneholder kalsium og andre næringsstoffer som barn og unge trenger for å bygge opp et sterkt skjelett.

I likhet med Risvik ser hun på skolemat som et godt folkehelsetiltak.

– I skolen kan vi nå alle. Sunn mat i skolen vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller, og dette kan bidra til bedre helse senere i livet. Hvis du ikke har god ernæringsstatus, så er det vanskelig å bli god i forhold til andre ting, enten det gjelder fysisk eller intellektuelle aktiviteter, sier Melbye.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget