– Vi holder på å titte på hvilke muligheter som finnes i Norge, det er veldig spennende, sier Johan Gøterfelt.
Han er sjef for utenlandssatsingen i Academedia, Sveriges største privatskolekonsern, og har allerede vært på flere besøk i Norge for å utrede mulighetene for ekspensjon her.
I Sverige går hver sjette elev på en privat skole.
De rødgrønne kjemper mot en tilsvarende utvikling i Norge. De frykter at privatskoler skal gå på bekostning av kvaliteten i den offentlige skolen og har advart mot private eiere som stikker skolepenger i egne lommer.
Høyre og Fremskrittspartiets vil åpne opp for flere typer privatskoler enn det som er lov i dag. Deres garanti mot skoleeiere som vil tjene store penger på offentlige skolepenger, er å nekte dem å ta ut utbytte.
Slik henter de gevinsten
Lisa Axelsson Kihlblom er i dag rektor ved en offentlig skole, men har tidligere vært med på å starte flere privatskoler. Hun mener det er naivt å tro at noen vil starte privatskoler uten å ville tjene store penger på det.
Foto: NRKI Academedia tar de ikke ut utbytte, slik Høyre vil stenge for. Gevinsten henter eierne ut når det hele skal selges innen fire-fem år.
– Ikke noe menneske driver uten at man kan få denne enorme avkastningen. Det er klart det har en hensikt, man må ikke være naiv. Man kommer uansett til å ta ut gevinst. Det er vel helt selvsagt, ellers hadde man ikke investert pengene. Det kan være snakk om gevinst på så mange måter, sier Lina Axelsson Kihlblom.
Kihlblom er i dag rektor på den offentlige skolen Ronnaskolan, men har tidligere jobbet i privatskolekonsernet PPS AB og vært med på å starte flere friskoler.
– Problemet med friskoler er at de skal generere gevinst. Den gevinsten bruker man for å starte en ny skole, og deretter nok en ny skole og enda en og så videre. Til slutt har man startet 20 skoler. Da banker storebror, et større selskap, på og sier: «Her har du 300 millioner kroner hvis vi får overta disse skolene.» Da har man, når man selger, tjent 300 millioner kroner i gevinst på det som startet med den første skolen. Det konsernet jeg jobbet i, solgte for flere hundre millioner kroner, og de hadde startet ti år tidligere med én skole, forteller Kihlblom.
– Man har altså ikke puttet penger i lomma underveis, men den dagen man selger, henter man ut en enorm gevinst.
– Vi investerer videre
Johan Gøterfelt, her på privatskolen Vittra i Sverige, sier de vil ekspandere og bli flere virksomheter, slik at verdien i selskapet stiger. Når selskapet selges etter få år, henter eierne ut en stor gevinst.
Foto: NRKGøterfelt var nylig med på å selge et skoleselskap for 685 millioner svenske kroner.
Academedia, som han nå jobber i, omsetter for rundt 5 milliarder svenske kroner.
I fjor hadde Academedia et samlet overskudd på over 300 millioner svenske kroner.
Gøterfelt understreker at de ikke tar ut dette i årlige utbytter.
– Dersom vi starter opp i Norge, er det ikke slik at vi jobber med å ta ut gevinst, vi investerer videre, sier Gøterfelt.
Strategien er å vokse og doble verdien på fem år
Academedia eies av fondet EQT, som har adresse på skatteparadiset Guernsey.
EQTs uttalte strategi er å vokse og øke verdien på selskapene de eier. EQT eier i snitt sine selskap i fem år før de selger dem videre. Målet er at verdien da skal ha doblet seg.
Gøterfelt forklarer at Acedemedia betaler en tredel i skatt i Sverige, en tredel går tilbake til å vedlikeholde og investere i de allerede eksisterende skolene, og rundt en tredel av pengene går til å ekspandere og bygge nye skoler.
– Hvis dere ikke hadde brukt mye av overskuddet til å starte nye skoler, hvordan kunne dere da ha brukt pengene?
– Alternativet er naturligvis å investere i eksisterende virksomheter, men vi er enige i selskapet om at vi vil ha det sånn som i dag. Vi vil vokse, vi vil bli flere virksomheter, sier Gøterfelt.
– Hvorfor er det viktig å vokse?
– Det er viktig med tanke på en etterspørsel, men det er også viktig ut fra et kvalitetsperspektiv. Og vi vil vokse for å skape en større verdi i foretaket, det er klart.
– Kan vi starte grunnskoler i Norge, vil vi naturligvis se på det
De rødgrønne stanset så og si alle søkere som ønsket å starte opp private skoler i Norge i 2005. Etter dette har det vært vanskelig for private, kommersielle aktører å starte privatskoler her.
Hvis de borgerlige kommer til makten etter stortingsvalget 9. september, har de lovet å endre på dette. I så fall er Academedia-sjefen klar.
– Vi ser først og fremst på norske barnehager, men blir det sånn at det finnes en mulighet til å starte frittstående grunnskoler i Norge, kommer vi naturligvis til å se på det også, sier Gøterfelt.
Se Brennpunkt om skolepolitikk på NRK1 klokken 21.30 tirsdag. Trenger norske skoler og norske elever mer konkurranse for å heve prestasjonene? Brennpunkt har sett hvordan det er i både Sverige og Finland. I hvilken retning skal den norske skolen gå?
