FpU-leder mener SV-regler er dypt sårende

SV gir medlemmer med minoritetsbakgrunn ett minutt ekstra på talerstolen. – Man skulle tro SV mener at minoritetsspråklige er mindre begavede, sier FpU-leder Himanshu Gulati.

Himanshu Gulati

OPPRØRT: Himanshu Gulati (FpU) mener SV diskriminerer når de gir minoritetsspråklige ekstra taletid. – SVs holdning til minoritetsspråklige er forkastelig, sier han.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Siden hans foreldre er fra India ville Gulati fått ett minutt mer taletid enn alle andre dersom han var SV-medlem og delegat på landsmøtet.

– Dette er en av grunnene til at jeg aldri kunne ha blitt SV-medlem. De ville ikke ha behandlet meg som en vanlig partikollega, men som en innvandrer, sier han til NRK.no.

Delegater/observatører med minoritetsspråklig bakgrunn innvilges 1 min taletid ekstra taletid, dersom de ønsker det.

Sakspapir, SVs landsmøte mars 2013

Han mener SV diskriminerer når de gir medlemmer med minoritetsbakgrunn muligheten til å stå fire minutter på talerstolen i stedet for tre, som er hovedregelen.

– Jeg hadde følt meg diskriminert og dypt såret om jeg hadde fått mer eller mindre taletid enn de andre på Frps landsmøte fordi jeg hadde en annen bakgrunn, sier Gulati.

SV: – Viktig at alle blir hørt

Gülay Kutal i SV har ingen problemer med å forsvare at SVs landsmøter legger opp til ulike regler for minoritetsspråklige og andre.

Gülay Kutal

TID: Under landsmøtet til SV 15. - 17. mars benyttet ikke Kutal seg av ekstra taletid, men hun har gjort det tidligere. – Alle skal få muligheten til å si det de mener og bli hørt.

Foto: Skjermdump, SV.no

Hun mener partiets praksis bidrar til at mennesker som nylig har lært seg norsk tør å ta steget opp til talerstolen.

– Vi må ta oss råd til å gi dem ett ekstra minutt, hvis det er avgjørende for om de tør og klarer å formidle det de ønsker, sier Kutal og understreker at det er en frivillig ordning.

Selv flyttet hun til Norge fra Tyrkia i 1984. I starten av sin politiske karriere benyttet 50-åringen seg ofte av muligheten til å snakke ett minutt lenger enn de andre.

– Jeg ble så stressa av å bare ha to minutter på å finne de riktige ordene på norsk, ordene danset rundt i hodet mitt på mitt eget morsmål, minnes hun.

Kutal ser ingen prinsipielle betenkeligheter med at SVere med minoritetsbakgrunn får fordeler andre medlemmer ikke får.

– For oss i SV er positiv forskjellsbehandling helt vanlig, vi er jo også for kvotering av kvinner inn i styrene, sier hun.

– Fører til fordommer

Men Himanshu Gulati hevder det virker mot sin hensikt å bruke etnisk bakgrunn, kjønn eller seksuell legning som begrunnelse for å gi folk ekstra rettigheter eller fordeler.

– Vi har noen trøndere i partiet som har så bred dialekt at jeg nesten ikke skjønner hva de sier, skulle de også fått et minutt ekstra, også, spør han retorisk.

Ifølge Gulati har det SV kaller positiv forskjellsbehandling negative konsekvenser: Innvandrere stemples som en gruppe som trenger særrettigheter, og fremmedfrykten får vann på mølla.

– Når noen får mer rettigheter fordi de tilhører en gruppe, så bidrar det til å spre fordommer.

– Hva slags fordommer sikter du til?

– Jeg mener at alle skal behandles likt, og dersom innvandrere skal kvoteres inn i arbeid, for eksempel, så vil de som mener at innvandrere får jobber på bekostning av nordmenn, få rett, sier han.

– SV sier de har denne ordningen for at partimedlemmer som ikke er så gode i norsk skal få tid til å uttrykke seg. Er det så farlig, da?

– Det reflekterer SVs politikk, som går ut på at det er greit å gi folk ekstra fordeler bare fordi de er innvandrere, sier Gulati.

Frp-er Mazyar Keshvari møtte Gülay Kutal til debatt i Politisk kvarter:

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget