- Gjeninnføre kontantstøtten for toåringene
- 16 måneders foreldrepermisjon - utvidet fra dagens 12
- Lovfestet rett til 80-prosentstilling for småbarnsforeldre
- Mangedoblet støtte til mødre uten inntekt - fra 35.000 kroner til 170.000 kroner i året
Dette er blant forslagene som KrF går inn for i familiepolitikken sin.
Finanspolitisk talsperson Hans Olav Syversen i KrF mener at familiepolitikk dreier seg om langt mer enn økonomi, og at det er svært viktig at barn og foreldre får tilbringe nok tid sammen når barna er små.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixMen politikken får lite støtte fra NRKs økonompanel, som består av 15 fremtredende økonomer innenfor akademia, organisasjonene innen arbeidslivet og i finansnæringen.
Flere mener at dagens velferdsordninger allerede er på verdenstoppen når det gjelder raushet, og at forslagene vil gi for sterke insentiver til å være hjemme med barn i stedet for å være i jobb, spesielt for kvinner som allerede er utenfor arbeidsmarkedet.
11 av økonomene er samlet sett negative til forslagene, fire er usikre eller har ingen mening.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Sterke insentiver til ikke å jobbe
– Samlet sett er disse forslagene fra KrF veldig sterke økonomiske insentiver til ikke å delta i arbeidslivet i så stor grad. Vi har sett at effekten av kontantstøtten er at spesielt kvinner jobber mindre, sier Helle Stensbak, sjeføkonom i YS.
Hun mener at det synes som et paradoks at KrF ønsker å bekjempe barnefattigdom, samtidig som det særlig for fattige kvinner vil bli mer lønnsomt å få flere barn.
– Den økonomiske familiepolitikken til KrF vil gjøre det mer lønnsomt å få barn særlig for fattige kvinner, slik at fattige kvinner kan få flere barn og vi får større barnefattigdom, sier Stensbak.
– Vil virke, men i feil retning
– Jeg har jo tro på at politikken vil virke, men det virker i gal retning, både når det gjelder samfunnsøkonomien, sysselsettingen og for likestillingen, sier Stein Reegaard, som er sjeføkonom i LO.
Han mener insentivene til å bli hjemme i stedet spesielt for kvinner vil være sterke.
– Dette vil påvirke flere av de innvandrerbarna som har særlig behov for den integreringen og språkopplæringen man kan få i en barnehage.
I sum betyr politikken at det blir færre i jobb og flere på en type trygd, sier Reegaard.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener at spesielt kontantstøtten har uheldige fordelingsmessige konsekvenser, fordi den etter hans mening i stor grad treffer dem som allerede har truffet valget om å bli hjemme med barn.
- Problemet er at en del uansett ikke har god nok familieøkonomi til at de kan la være å jobbe, mens noen ville velge å være hjemme likevel, og da får de et bidrag fra staten i tillegg. Dette tilfaller i større grad de som har god råd enn de som har dårlig økonomi, sier Jullum.
Han mener også at for de som er utenfor arbeidslivet blir det altfor lønnsomt å fortsette å være det.
– Går for langt
Dag Aarnes er avdelingsleder for samfunnsøkonomi og skatt i NHO. Han mener at forslagene fra KrF går for langt og at de samfunnsøkonomiske kostnadene vil bli for høye.
Han mener at forslagene fra KrF først og fremst vil være kostbare for samfunnet fordi de svekker yrkesdeltakelsen og tilbudet av arbeidskraft.
– Dette er vidtrekkende forslag, så det vil virke kraftig, sier Aarnes.
Sjeføkonom Helle Stensbak i YS mener at forslagene fra KrF vil redusere yrkesdeltakelsen.
Foto: Linda ReinholdtsenHan sier at det også kan være et problem på lengre sikt at permisjonen blir så lang at folk kan få utfordringer i forhold til å komme tilbake til arbeidslivet - og at spesielt små bedrifter kan få enorme utfordringer dersom foreldrepermisjonen skal utvides utover dagens 12 måneder.
– Familiepolitikk er mer enn økonomi
– Økonomene har et litt snevert syn. Man kan godt tenke at familien er en produksjonsbedrift i AS Norge, men vi synes nok at familiepolitikk er noe mye mer enn det, sier finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen i KrF.
– Det er noen verdier som er viktigere enn kroner og ører, og en god oppvekst, der familien føler at de får tid sammen, det betyr mye for meg og KrF, sier Syversen.
Han avviser at forslagene fra KrF vil kunne føre til at barnefattigdommen kan komme til å øke, og viser til at de som ikke har vært i jobb før får anslagsvis 35.000 kroner i støtte fra staten, mens de som er i jobb kan få opptil en halv million kroner.
- NAV sier at dersom den forskjellsbehandlingen fortsetter så er det barna som taper på det, og barnefattigdommen øker, så her er jeg direkte uenig i det enkelte av økonomene sier. Det mener jeg å ha godt belegg for, sier Syversen.
