For ei uke siden jublet KrF og Venstre over at de hadde presset Høyre og Frp til love at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal åpnes for oljeutvinning. Også Jan Mayen, iskanten, Skagerak og Mørefeltene ble i samarbeidsavtalen mellom de fire partiene «fredet» for fire år.
– Åpenbart forskjellig syn
Men Venstres Guri Melby ser ikke mye å rope hurra for når hun ser regjeringsplattformen de blåblå presenterte mandag kveld.
- Les også:
Det står det blant annet at de vil holde et «forutsigbart og høyt tempo» når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet. Tempoet skal holdes oppe både når det gjelder konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).
Med andre ord: Norge skal ikke pumpe opp mindre olje enn før.
– Dette viser at det hvorfor det ikke ble en firepartiregjering, men en samarbeidsavtale, sier Melby, som sitter i Venstres sentralstyre.
Hun stusser over at Erna Solbergs regjering vil utvinne olje i samme tempo som før, samtidig som de lover å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av olje.
– Vi har åpenbart forskjellige syn når det gjelder todelingen av norsk økonomi, sier Venstre-politikeren.
Vil ikke pumpe opp mindre olje
Men ifølge påtroppende statsminister Erna Solberg (H) har ikke todelingen av norsk økonomi noe med hvor mye olje som pumpes opp av norsk sokkel.
– For oss handler det først og fremst om å stimulere de andre delene av økonomien gjennom forskning, utvikling og lavere skattetrykk. Det er ikke et spørsmål om å bremse oljeaktiviteten, sier hun til NRK.
Ifølge Høyre-lederen vil en bremsing av oljeaktiviteten være det samme som senke velferdsnivået i Norge. Også hennes regjeringsmakker Siv Jensen (Frp) er klar på at samarbeidsavtalen med sentrumspartiene ikke innebærer mindre satsning på fossil energi.
– Ja, vi måtte gå på et nederlag i Lofoten-saken, men det betyr ikke at tempoet i olje- og gassutvinningen i Norge går ned, snarere tvert imot, sier hun.
I avtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og Venstre og KrF står det blant annet at de skal føre en «offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket».
Men det betyr ikke at den blåblå regjeringen vil kutte mer i norske CO2-utslipp enn det dagens forlik legger opp til. Målet om å redusere de årlige utslippene i Norge med opp mot fem millioner tonn i 2020 er ambisiøst nok, mener Solberg.
– Vi har ikke tanke om at vi skal øke ambisjonene på hvor mye vi kutter på kort sikt, men vi har ambisjoner om at virkemidlene våre skal bli bedre. Og her ligger blant annet virkemidler knyttet til kjøretøy, der vi vil gjøre det raskere å fase ut sterkt forurensende biler, sier Solberg til NRK.
– Klimaforliket er i fare
Plattformen hun og Siv Jensen la fram mandag kveld inneholder åtte store prosjekter, som avbyråkratisering og satsning på kunnskap og forskning.
Klima er ikke en av dem.
I alt nevnes ordet «klima» fire ganger i det 75 sider lange dokumentet.
– Vi er forundret over at en regjering legger fram åtte satsningsområder for Norge framover, og ikke tar med seg den største utfordringen som verden står overfor nå, nemlig klimakrisen, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til Dagsrevyen mandag kveld.
Lederen i Natur og Ungdom, Silje Lundberg, sier at hun tviler på hvordan Norges nye regjering i det hele tatt vil leve opp til klimaforliket de har forpliktet seg til.
– All den motorveien Siv Jensen skal få bygget vil spise opp klimagevinsten man kunne fått gjennom å satse på kollektivtrafikk, sier hun til NRK.no.