PST-sjefen: – Ordskiftet har blitt mer hatefullt

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) forbereder seg på at mengden trusler mot politikere kan øke etter hvert som valgkampen tilspisser seg. De har nå senket terskelen for å ta kontakt med folk som ytrer seg truende mot politikere.

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland forteller at de til stadighet oppsøker folk som ytrer seg truende mot politikere på nettet.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Når det politiske ordskiftet blir krassere, så tenker vi at det kan trigge noe hos de personene som utgjør en mulig trussel for politikerne, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK.

I det siste har PST oppsøkt flere personer for å undersøke om de utgjør en fare.

– Hvis det er personer som ytrer seg truende mot en politiker, så kan de regne med at vi tar kontakt med dem. Vi har det siste året oppsøkt personer mer hyppig enn det vi gjorde før. Vi har senket terskelen vår for når vi kontakter enkeltindivider som ytrer seg truende, sier Bjørnland.

– Hva er grunnen til at dere kontakter disse personene?

– Det er rett og slett for å sjekke ut om de har intensjon eller kapasitet til å gjøre noe ut av truslene, sier hun.

Røft på sosiale medier

Årets valgkamp er den første stortingsvalgkampen hvor sosiale medier er blitt brukt aktivt. PST har merket seg at det har bidratt til å gjøre ordskiftet røffere.

– Skal man nå fram i den offentlige debatten, så føler enkelte at de kanskje må ytre seg mer ekstremt, rett og slett for å få oppmerksomhet, sier Bjørland.

PST vil likevel ikke karakterisere årets valgkamp som mer «farlig» enn tidligere.

– Men vi ser at ytringene er krassere og mer hatefulle enn det de var for en tid siden. Sosiale medier har nok senket terskelen for hva som er akseptabelt å ytre, sier PST-sjefen.

– Vil være i forkant

Dersom PST kommer over ytringer i form av straffbare trusler, åpner de etterforskning og straffeforfølgning, samtidig som de gjerne oppsøker personen som står bak.

Men også personer som ytrer seg hatefullt, uten at det nødvendigvis er en straffbar handling, kan risikere å bli oppsøkt av PST.

– Vi ønsker hele tiden å være forkant, og sjekke om det er noe hold i ytringer om at man for eksempel ønsker å ta livet av en politiker. Vi ønsker å sjekke ut om det er noe mer i den ytringen. Vi ønsker svar på om det bare en hatefull ytring, eller er et ønske om å gjøre noe, sier hun.

Sikkerhetstjenesten overvåker kontinuerlig diverse fora på nettet. I tillegg får de inn store mengder tips fra publikum, som gjerne har kommet over ytringer på nettet som uroer dem.

Føler seg krenket

Truslene kommer fra ulike miljøer, og er rettet mot politikere fra alle partier.

– Det kommer for eksempel fra antiislamistiske miljøer, og det kommer fra ekstreme islamistiske miljøer. Det kan være rene konspirasjonsteoretikere som ytrer seg, og ikke sjelden så er det iblandet sykdom. Det kan være personer med psykiatriske diagnoser som uttrykker seg truende, opplyser PST-sjefen.

For å håndtere disse sakene, samarbeider sikkerhetstjenesten tett med helsevesenet.

Ofte opplever PST at de som framsetter trusler mot politikere føler at de har blitt utsatt for en krenkelse.

– Det kan være folk som har blitt fratatt noe, og som gjerne har lidd et økonomisk tap eller lidd en eller annen form for overlast, og så klandrer de en politiker for dette, sier Bjørnland.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) forbereder seg på at mengden trusler mot politikere kan øke etter hvert som valgkampen tilspisser seg. De har nå senket terskelen for å ta kontakt med folk som ytrer seg truende mot politikere.

VIDEO: PST-sjef Benedicte Bjørnland forteller om hvordan de håndterer trusler på sosiale medier.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget