Frp vil holde samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vei og infrastruktur utenom vanlige bevilgninger på statsbudsjettet, og vil ha det partiet kaller et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken.
Men det å skrote dagens handlingsregel for bruk av oljepenger er en dårlig idé, mener en rekke økonomer innen akademia, finansnæringen og norsk organisasjonsliv.
Kun 1 de 15 økonomene NRK har spurt synes det er greit å oppheve taket for bruken av oljepenger, som langsiktig ikke skal overstige 4 prosent av Oljefondet i året.
Samtlige mener at det økonomiske handlingsrommet innenfor dagens handlingsregel er mer enn tilstrekkelig, med et Oljefond som er over 4500 milliarder kroner.
- Les også:
– Får en kraftig bakrus ved å øke oljepengebruken i dag
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UIO mener at det er en dårlig idé å åpne opp for mer oljepengebruk slik FrP tar til orde for.
Foto: Johan B. SættemProfessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo (UIO) er krystallklar på at det er uforsvarlig ikke å holde seg innenfor dagens handlingsregel for bruk av oljepenger.
– Hensikten med Frps kategorisering er å kunne bruke mer oljepenger. Det er ikke fornuftig. Det er akkurat like lite fornuftig som å ta en kjempefest i dag, som alle synes er veldig hyggelig, men så drikker man for mye, og så får en skikkelig bakrus. Det syntes som en god idé om kvelden, men ikke dagen etter, sier hun.
Ulltveit-Moe mener at den sittende regjeringen de siste åtte årene har brukt «mer på alt», og mener en ny regjering heller bør bruke mindre enn mer oljepenger.
– Handlingsregelen er basert på at vi skulle ha en realavkastning fra Oljefondet på 4 prosent. Det har vi så langt ikke hatt, og det er ingenting som tyder på at vi vil få det i fremtiden heller, sier hun, og viser til prognoser fra Norges Bank.
Siden oppstart i 1998 har Oljefondet i snitt gitt en årlig avkastning på 3,17 prosent , ifølge tall fra Norges Bank Investment Management (NBIM).
- Les også:
(Saken fortsetter under utdrag fra partiprogrammene)
– Handlingsregelen er overdådig raus
– Fortsetter Oljefondet vårt sin seiersgang vil Frps valgløfter fint kunne inndekkes uten at handlingsregelen sprenges. Handlingsregelen er overdådig raus så lenge oljefondet toger mot 4,5 tusen milliarder kroner. 4 prosent av dette gir en ny regjering mulighet til å gi gigantiske skatteletter, 50 mrd kroner eller mer, når vi tar hensyn til at vi i dag bruker 120-130 milliarder kroner, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika.
Han synes det er rart at Frp «bråker så mye om handlingsregelen»
– Det er smart å satse mer på samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Men det synes ikke så smart å skille investeringer og forbruk på denne måten. Det blir galt å gi «investeringer» et særlig vern i budsjettprioriteringene. Mye forbruk, som helse og utdanning, er i realiteten investeringer i humankapital. Det blir underlig at skolebygg er bra, mens lærere er fy-fy, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB.
– Brannmur mot uansvarlig politikk
– Jeg vil ikke kategorisk si at det er feil å bruke mer oljepenger, men det utløser helt andre økonomiske mekanismer enn å gi oss flere meter vei. Disse økonomiske mekanismene har stor sprengkraft og får konsekvenser for oss alle. Handlingsregelen er en slags brannmur mot uansvarlig politikk, sier sjeføkonom Helle Stensbak i YS.
Nye veier mellom Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo Trondheim og hovedfartsveier inn til større byer som Ålesund og Tromsø er eksempler som FrP vil finansiere utenom handlingsregelen. De andre veiene som ikke regnes for å være samfunnsøkonomisk lønnsomme skal bygges med midler fra statsbudsjettet, innenfor handlingsregelen.
Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX– Dagens handlingsregel gir oss et handlingsrom på kort sikt som vi egentlig ikke vil ha på lang sikt. Slik sett er handlingsrommet for stort og dermed mer enn tilstrekkelig, sier sjeføkonom Per Richard Johansen i KS.
Men som eneste økonom er han likevel enig med Frp at taket for oljepengebruk kan oppheves, så lenge de ekstra pengene som brukes går til beviselig samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
Johansen mener imidlertid i likhet med mange andre av økonomene NRK har spurt at det er utfordrende å komme med en god oppskrift på hvordan man skal måle hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
- Les også:
– Frp har gode poenger
Den eneste av økonomene som helt krystallklart gir støtte til Frps mål om å skille mellom utgifter til investeringer og drift på statsbudsjettet er sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1-gruppen.
Hun peker på at det er gitt at den kommende eldrebølgen gir Norge store utgifter i årene som kommer, som vil gjøre at staten får et stort inndekningsbehov i fremtiden.
– Bakgrunnen for handlingsregelen var at vi visste at dette ville skje, og at man derfor skulle bruke ekstrainntektene fra oljeinntektene til å møte eldrebølgen, og til å effektivisere norsk økonomi, og gjøre oss bedre rustet til å tåle eldrebølgen. Dersom vi ikke skiller mellom drift og investeringer vet man i realiteten ikke hva som forbedrer økonomien med tanke på inndekningsbehovet senere, sier Holvik.
Hun viser til at statsbudsjettene er ettårige, mens perspektivmeldingene kommer med fire års mellomrom, og etterlyser at statsbudsjettet inneholder anslag på hvordan budsjettpostene påvirker det fremtidige inndekningsbehovet.
– Flere vi har snakket med peker på at det er vanskelig å skille mellom hva som er lønnsomme investeringer og utgifter til drift i praksis. Hva tenker du om det?
– Selvfølgelig er det vanskelig. Men fordi det er vanskelig skal en ikke la være å gjøre noe med det. Det ville vært en fallitterklæring, så mange flinke økonomer som det finnes i departementene, sier hun.
- Les også:
– Må tvinge frem effektivisering
NRK har lagt frem kritikken fra økonomene for Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen og FrP får liten støtte blant norske økonomer til å holde investeringer utenom vanlige budsjettbevilgninger.
Foto: NRK– Økonomenes protester handler mye om at det sløses med pengene i dagens statsbudsjett. Det er jeg helt enig i. Frp går inn for at vi skal skille mellom forbruk og investering, og flytte de samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringene i realkapital ut av budsjettet, sier han.
FrPs poeng er at investeringene som flyttes ut av statsbudsjettet skal tilføres oljepenger slik at de kan fremskyndes.
– Det som er igjen i statsbudsjettet skal man selvsagt holde pengebruken nede på, man må tvinge frem effektivisering. Dermed får man også gjort noe med det mange av økonomene påpeker, nemlig at det sløses for mye i offentlig sektor, sier Frps finanspolitiske talsperson.
Solvik-Olsen mener at partiet ikke har vært flinke nok til å få frem budskapet i politikken sin, og at de har en utfordring i å forklare økonomene hva Frp faktisk mener.
– For neste generasjon handler dette om hvordan vi skal investere formuen vår. Da vil jeg heller investere i norsk infrastruktur, i sykehus, skolebygg og veier, enn å låne ut pengene til andre land til lav rente. Da vil jeg heller bruke pengene til å bygge landet, sier han.
– Men det som flere av økonomene er redd for er at dersom Frp går gjennom sin økonomiske politikk blir det fest i dag, og bakrus om noen generasjoner?
- Det er med dagens politikk man oppnår det, fordi det ikke er noe skille mellom forbruk og investering, mellom det som er lønnsomt og det som er ulønnsomt. Frp vil ihvertfall forsøke, men det er ikke nødvendigvis lett, sier Ketil Solvik-Olsen.
Han mener at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i alle type prosjekter må vurderes på samme måte, slik at man kan velge mellom prosjektene som skal gjennomføres først.
